– Etter at de individuelle fastlegeavtalene er undertegnet og pasientlistene fordelt, vil fastlegeordningen kunne fungere som et lukket system som begrenser arbeidsmulighetene for nyutdannede leger, mener turnuslege Målfrid Tveiterås i Lillehammer kommune.
– Erfaringer fra forsøkskommunene viser at pasientene er trofaste. Bare et fåtall bytter lege. Dette er en intensjon ved fastlegeordningen, men innebærer samtidig at vi får et stasjonært system som vil gjøre det vanskelig for nye leger å etablere seg som allmennleger, sier hun.
Prosjektleder Tom Christiansen i Sosial- og helsedepartementet avviser at fastlegeordningen vil føre til et lukket legemarked.
– Frykten er fullstendig overdrevet. Tvert imot kan vi forvente et mer åpent og dynamisk legemarked, fordi kommunene vil opprette hjemler etter behov. Allerede nå registrerer vi en eksplosiv vekst i allmennlegestillinger. Det siste året har vi fått flere stillingshjemler enn på de siste fem årene til sammen, sier Christiansen.
Fra 1.1. 1999 til medio november 2000 godkjente Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling 267 stillingshjemler innen allmennmedisin. Det er 100 flere enn antall stillinger opprettet fra 1994 til 1999.
– Også etter at fastlegeordningen kommer i gang, vil kommunene fortløpende måtte justere antall legestillinger etter befolkningens størrelse og legenes listeønsker. I vekstkommuner blir det behov for flere leger enn i dag, mens legemarkedet andre steder vil være stabilt. En del leger vil ønske redusert arbeidstid og dermed ha kortere lister. Det betyr at kommunene kontinuerlig må analysere og tilpasse sitt legebehov, sier Tom Christiansen.
