Per Kristian Sundnes
26. oktober i fjor ble Per Kristian Sundnes valgt til ny leder av Akademikerne etter An-Magritt Aanonsen. Med sin bakgrunn fra studentpolitikken i 1970-årene og en lang karriere på forhandlingssiden for akademikerne, er Akademikernes nye leder godt forberedt til ledervervet.
Som nyutdannet tannlege i 1975 begynte Sundnes i det offentlige tannhelsevesen. I 1986 ble han valgt som leder i Oslo for Sammenslutningen av akademikerforeninger i kommunene (SAK-Oslo). Samme høst ble han forhandlingskonsulent i Tannlegeforeningen samtidig som han drev kveldspraksis som tannlege.
I 1995 ble han leder av Akademikernes Fellesorganisasjon – seksjon kommune (AF-K). Han var leder av AF-K frem til dagen da Akademikerne ble opprettet. Han gikk rett inn som leder av det nyopprettede Akademikerne – kommune, en stilling han har hatt frem til han ble ny leder.
Videreutvikling av avtaleverket
– Hvilke lønnsoppgjør husker du best?
– Det må bli inntektsoppgjørene i 1996 og i 2000. I 1996 fikk vi et helt nytt lønnssystem i kommunesektoren. Det var et krevende arbeid å få til et nytt system. Et arbeid som ble satt i gang av Sverre Strand i Legeforeningen i 1992. Vinteren 1996 trodde jeg det ville bli vanskelig å få loset forhandlingene gjennom uten en konflikt. Vi klarte å få et nytt lønnssystem for kommunene. Hadde det fra starten blitt brukt som forutsatt, hadde vi unngått mange av de problemene vi sliter med i dag, sier Sundnes.
Avtalesystemet som ble laget i 1996 forutsetter at en vesentlig del av lønnsdannelsen skjer lokalt.
– I 2000-oppgjøret gikk vi ut med krav i tråd med dette og krevde systemendringer. Det fikk vi ikke, men de utvalgene som ble satt ned etter fjorårets oppgjør er viktige. Hvis det gjøres et godt arbeid i disse utvalgene, kan det få stor betydning for lønnsoppgjørene i fremtiden, men det gjenstår å se, sier Sundnes.
– Hvilken profil ønsker du at Akademikerne skal fremstå med?
– Akademikere er opptatt av arbeidsplassen og samfunnet som andre grupper, selv om de i større grad befinner seg i funksjonærsjiktet eller i lederposisjoner. Dette kan nok føre til at Akademikerne blir tillagt meninger og holdninger vi ikke er bærere av, sier Sundnes.
– Se for eksempel på offentlig sektor. Jan Davidsen i Kommuneforbundet og jeg er nok uenig om en del virkemidler innenfor hvordan offentlig sektor skal drives, men jeg tror vi er enig om viktigheten av offentlig sektor, fortsetter Sundnes.
Akademikerne
– Vi har brukt lang tid på å meisle ut vår politikk ut fra de prinsipper organisasjonen ble tuftet på. Vi er etter hvert blitt 14 medlemsorganisasjoner, og det tar tid å skape, konkretisere en politikk som alle foreningene vedkjenner seg og føler seg rimelig vel med. Jeg føler at vi på en del områder er kommet godt i gang, og nå er det viktig at vi blir mer synlig med vår politikk, sier han.
– Norge kommer til å mangle arbeidskraft i årene som kommer. Derfor må det gjøres noen grep slik at folk fortsetter lengre i arbeidslivet. Vi må skape rammer for arbeidslivet som gjør at folk holder seg friske og at vi kan forebygge uførhet, sier Per Kristian Sundnes.
Akademikerne
Hovedorganisasjonen Akademikerne ble dannet i 1997. Akademikerne er medlemsforeningenes inntektspolitiske talerør. Organisasjonen forhandler for medlemsforeningene med arbeidsgiverne i stat og kommune. Legeforeningen er Akademikernes nest største medlemsorganisasjon. Informasjon på Internett: www.akademikerne.no
