I de siste numre av Tidsskriftet er retten for eldre leger til å drive praksis omtalt.
Lite er dokumentert om hvordan eldre leger fungerer. A priori kan man forvente store sprik.
Fra egen praksis har jeg gjort den erfaring at yngre klienter gjerne bruker yngre leger. Spesielt svangerskapskontroller uteblir i en eldre leges praksis. En fare utgjør det klientell som har et avhengighetspotensial for vanedannende medisiner, og som vil manipulere en snill lege. Man får høre at yngre leger synes å arbeide på akkord, etter klokken, er kjappe, enkle og pengebevisste. Man ser mest ryggen på legen, øyekontakt synes forbeholdt en særtakst ennå ikke tatt i bruk.
Ikke sjelden får man høre at man burde fungere som oppmann, enkelte pasienter snakker om yngre leger som om de var tenåringsspillere med skoleringsbehov.
Men la oss gjerne få karakterisert, typebeskrevet de departementale skikkelser som forhandler med Legeforeningen! I utlandet gjelder ikke så streng begrensning av legerettigheter etter alder. Ellers er erfaringer fra byråkratiet ikke bare rosenrøde. Trygdekontorene klager over underbemanning, man får ikke spredd ønskelig informasjon, regler i overtall gir svikt i oversikt på linje med paragrafer i skattelover. Naturlig følger spørsmålet: Hva skjer når staten overtar sykehusene?
