I Tidsskriftet nr. 30/2000 kommenterer Audun Fredriksen forslaget til forskrift om forsøksordning hvor henvisningskravet fra lege til kiropraktor faller bort (1).
Han sier i innlegget: ”Det økonomiske argument som lå til grunn for stortingsforslaget var en anslått innsparing av ca. 1 milliard kroner. Legeforeningen kan ikke se at dette er tilstrekkelig dokumentert, idet det er helt ubetydelig forskjell i den totale sykmeldingslengde for pasienter som gikk direkte til kiropraktor og de pasienter som ble henvist fra lege.”
Dette utsagnet må bero på en misforståelse. Den eneste kjente undersøkelsen som omhandler dette temaet er publisert i Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics (2). Undersøkelsen omfatter ikke total sykmeldingstid for henviste og ikke-henviste pasienter, kun sykmeldingstid før første konsultasjon hos kiropraktor.
I artikkelen sies det: ”The most interesting result was a marked difference in sick-leave time between referred and non-referred patients. Although the referred patients had been on sick-leave an average of 22.9 days before commencing chiropractice treatment, the corresponding figure for the non-referred was 8.5. days.”
Resultatene av denne undersøkelsen var så interessante at det ble gjort en oppfølgende undersøkelse hvor total sykmeldingstid ble undersøkt, dvs. sykmelding før, under og inntil ett år etter påbegynt behandling hos kiropraktor. Denne undersøkelsen er ennå ikke publisert, men resultatene viser at forskjellene mellom henviste og ikke-henviste pasienters totale sykmeldingstid er enda større enn i ovennevnte undersøkelse. Når man i tillegg vet at norske kiropraktorer behandler over 200 000 pasienter årlig, at hver fjerde pasient er henvist av lege, og at hver dag med sykmelding ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon koster samfunnet ca. 2 100 kroner, så kan man regne seg til hvilke beløp det her snakkes om. De er i hvert fall ikke ubetydelige.
