Vi takker for Anne Marie Lingås’ kommentarer om bruk av oksytocin ved fødsel. Hun presiserer at det er vanskelig å estimere blødningsmengden, og at det er viktig å være aktpågivende i vurderingen av de fødende slik at alle kan behandles individuelt. Dette er vi selvsagt enige i, og en del av vår studie gikk ut på å lete etter risikofaktorer slik at fødselshjelpere kan være ekstra på vakt når det trengs (1).
Alle som arbeider med fødselshjelp, vet at aktiv behandling er nødvendig når post partum-blødning har oppstått. Diskusjonen dreier seg om det er fornuftig å gi oksytocin profylaktisk for å redusere risikoen for at slik blødning skal oppstå. Lingås vil at fødselshjelpere skal vurdere rutinemessig bruk av medikamenter kritisk. Det var dette vi forsøkte å gjøre. Ved fødeavdelingen ved Sentralsjukehuset i Rogaland var det rutine å gi oksytocin til alle, og man forsøkte en periode uten denne rutinen. Gjennomsnittlig blødning og antall kvinner med blødning over 500 ml økte, og avdelingen tok konsekvensen av resultatene. Det er et eksempel på kvalitetssikringsarbeidet i avdelingen – vi forsøker kontinuerlig å evaluere metoder ut fra resultater.
Fordi vår studie ikke er randomisert, har vi vært forsiktige i vår formulering og skrevet at ”restriksjon i bruken av oksytocin syntes å gi økt tendens til post partum-blødning”. Nordstrøm og medarbeidere har i en randomisert studie vist at rutinemessig bruk av oksytocin reduserer risikoen for blødning over 800 ml (2).
Vi vil presisere at det ikke dreier seg om innføring av en ny rutine i norsk sammenheng, men å støtte opp om den eksisterende anbefalingen fra veilederen i fødselshjelp (3) og lærebok i obstetrikk (4).
