Kåre Reitens reaksjon (1) på vårt innlegg (2) er et god-dag-mann-økseskaft-svar og viser at han overhodet ikke har fattet vårt poeng. Ettersom han overser min medforfatter og henvender seg til meg, velger jeg å svare alene. Reiten later til å tro at vi ikke er enige i at det var motsetninger i landsstyret som var lite fruktbare, og fremhever at han ikke er alene i sitt syn på dette. Dernest antydes det, ikke uventet, at mine synspunkter skyldes at jeg ikke fikk en plass i denne valgkomiteen! Han overser da blant annet at vi var to om innlegget, med tidligere erfaring fra Legeforeningens valgkomité.
Vår mening var altså at de lite fruktbare motsetningene i foreningen, som ingen med normalt gangsyn kan ha oversett, denne gang i motsetning til tidligere har gitt oss en valgkomité hvis flertall ganske åpenbart representerer én side av disse. At Ylfs leder sitter i valgkomiteen, mente vi eksemplifiserer dette ytterligere, men at det også kunne skyldes manglende forståelse for hvordan komiteen hittil har fungert. Jeg har selv vært leder i Ylf, og verken jeg eller andre deler av foreningen tror jeg ville akseptert å ha en sittende Ylf-leder i valgkomiteen. At komiteens leder mener at dette er greit, betyr ikke at landsstyret mener det samme. Som han selv anfører visste ikke landsstyret at de valgte en kommende Ylf-leder.
For ordens skyld – det er ingen lov i foreningen som hindrer valgkomiteen i å gjøre som den nå gjør. Det krever dog at landsstyret er klar over at valgkomiteen denne gang fungerer annerledes enn de foregående komiteene. Vår mening er også at det vil fungere dårligere enn før, med risiko for å skjerpe motsetningene i foreningen. Landsstyrets medlemmer får tolke denne debatten som de ønsker, nå er meningene ventilert. Jeg engasjerer meg ikke ytterligere i dette, med mindre jeg skal delta under valget.
