Siden Jan Lauritz Rodtwitt ble medlem av Norsk Jaguar Klubb i 1985, har medlemstallet økt fra 150 til 600. Foto A.M. Nylenna
– Nøttetre, røde skinnseter og fin form. Den er en skulptur, sier Jan Lauritz Rodtwitt om sitt hobbyobjekt. Lakken er grå metallic og i baksetet er det små piknikbord til portvinsglass.
Bilen, en Jaguar MK2 fra 1965 arvet Rodtwitt etter sin onkel, overlege Leif Buer ved Voss sykehus, i 1974. Da var han medisinstudent i Oslo, og mange husker nok studenten med den flotte bilen. En gang kom han litt sent til en forelesning, og parkerte slik at han sperret et par andre biler inne. En overlege kom inn i salen, avbrøt foreleseren og bad om at studenten som kjørte en Jaguar vennligst måtte flytte bilen slik at han selv kunne få ut folkevognen sin.
I turnustiden i Ålesund var bilen i bruk som familiens eneste bil. De første årene etter at familien kom til Bærum var bilen blitt en slags annenbil, men ble brukt til å kjøre legevakt. Norsk vinterføre slet på den delikate bilen, og fra 1987 fikk den avløsning og inntok posisjonen som kjæledegge.
– Gleden er å vaske og polere den ute en solskinnsdag. Det er utrolig avslappende, sier 48-åringen som til daglig er allmennlege ved Sandvika legesenter.
Jaguar-klubb
Da Rodtwitt kom til Bærum i 1985 gikk han på et møte i Norsk Jaguar Klubb for å finne ut hva det egentlig var. Klubben viste seg å være klar for nedlegging, og alle som kom på møtet var nødt til å påta seg et verv for at foreningen skulle overleve. Dermed ble Rodtwitt sekretær, og siden da har han vært engasjert i klubben. Fra 1987 har han også vært redaktør for klubbens blad, Jaguaren, som kommer ut med fem nummer i året. Redaktørjobben har gitt ham status som æresmedlem i Norsk Jaguar Klubb.
– Bladet er en ensom jobb. Det lages på PC-en i kjelleren om natten og det blir mange sene timer. Det er helt klart et press av og til, men summen av det hele er positiv, forteller Rodtwitt.
Han legger vekt på at han treffer andre enn leger og pasienter i Jaguar-klubben, selv om leger ikke er en spesielt sjelden yrkesgruppe i klubben.
– Å treffe andre gir en annen horisont. Det er en veldig sosial gjeng og det har jeg fått veldig mye igjen for, sier Rodtwitt.
Norsk Jaguar Klubb arrangerer turer for de gamle bilene, og Rodtwitt med familie har deltatt blant annet på tur til Nordkapp sammen med hundre Jaguarer fra alle verdenshjørner. Senest i sommer var bilen med til Skottland. I bakvinduet har Rodtwitt festet plaketter fra alle arrangementer som bilen har vært med på.
– Vi holder kontakten med andre gammelbilklubber, men vi liker ikke tyske biler. Det blir for kaldt. Vi vil ha de varme engelske, sier Rodtwitt humoristisk.
Siden Rodtwitt ble medlem av Norsk Jaguar Klubb for 15 år siden har medlemstallet økt fra 150 til 600. Interessen for gamle biler er stor, og i EU finnes det en egen lobbyorganisasjon som jobber spesielt for de gamle bilene.
Ikke snobberi
Eiere av gamle Jaguarer legger stor interesse i sine kjøretøy. På Jaguar-fabrikken i England er det en egen avdeling som tar imot henvendelser fra eiere av gamle biler. Blant annet skriver de ut «fødselsattest« for hver bil. Rodtwitts Jaguar har ifølge attesten bursdag 2. desember og ble født i 1964. Med en alder på 36 år går den som veteranbil for loven, men Rodtwitt ser det på en litt annen måte.
– Veteranbiler er strengt tatt biler fra før 1918, men dem er det få av, sier han. Lovens tolking gir likevel billig forsikring og fritak fra veiavgift.
Rodtwitt bedyrer at Jaguar-klubben langt fra er snobbete, selv om de har å gjøre med flotte biler. Hans arve-Jaguar er verdsatt til om lag 200 000 kroner, men har langt større affeksjonsverdi.
– Dette er ikke snobberi. Det er ikke dyrere å pleie en gammel Jaguar enn en gammel Folkevogn, sier Rodtwitt.
