Er det behov for å revidere dagens sjenerøse anbefalinger om kosthold? Illustrasjonsfoto
I artikkelen (1) kritiserers den lenge rådende såkalte «set-point»-teorien om at kroppsvekt reguleres omkring et punkt der energiomsetningen er optimal. Teorien kan ikke forklare den «epidemi» av overvekt som nå rammer store deler av den vestlige verden, eller hvorfor de fleste går opp i vekt når de blir eldre.
Umulig å endre vekt?
I forhold til et «set-point»-perspektiv er forandring av kroppsvekt en umulighet. Dersom man prøver å ligge under sitt biologiske
«set-point», vil man i det lange løp være dømt til å tape kampen mot kiloene.
Den nye teorien har et evolusjonsperspektiv og tar som utgangspunkt at menneskene har utviklet seg i et miljø hvor tilgangen på mat har vært knapp og upredikerbar. To overlevelsesmekanismer har derfor utviklet seg; en evne til å kunne lagre energi i kroppen over lang tid, og en tendens til å foretrekke en variert type og smak av mat. Ved inntak av en type mat synker den positive incentivverdien av denne maten, men ikke for andre typer mat. For eksempel kan man fortsatt ha lyst på is med jordbær etter at man har spist seg mett på laks og poteter. Disse mekanismene er ikke tilpasset dagens forhold med ubegrenset tilgang på et stort antall typer mat.
Dyreforsøk
Ifølge dagens oppfatninger er en BMI (kroppsmasseindeks) på 22 optimal, men i flere ukontrollerte studier med mennesker har man funnet at de med lavest BMI (under 19) var de sunneste. I Okinawa inntok de bl.a. 20 % færre kalorier enn i Japan som helhet, og relativ dødelighet var bare 59 %, 69 % og 59 % fra henholdsvis hjerneslag, kreft og hjertesykdom.
Kontrollerte dyreforsøk har vist at med 30–70 % reduksjon i kaloriinntak oppnådde dyrene lavere nivåer av glukose, insulin og blodtrykk, høyere rate av DNA-reparasjon, forbedret immunfunksjon, og utsettelse av aldersrelatert nedgang i proteinsyntese, bein- og muskelmasse.
Dyrene fikk også aldersrelaterte sykdommer senere, inkludert kreft, autoimmune sykdommer, diabetes, hypertensjon og nyresykdom. Mus som fikk redusert kaloriinntaket med 65 %, levde 67 % lenger enn de musene som fikk spise fritt. Også reproduksjonsevnen ble forbedret. Dyreeksperimentelle data tyder på at reduksjonen i kaloriinntak direkte forsinker aldringsprosessen. Man kan vanskelig forstå at evolusjonen kan ha frembrakt en tilstand hvor energibruken holdes på et patologisk nivå hos flertallet av en befolkning. En teori bør kunne forklare hvordan man skal fremme helse og overlevelse under press fra miljøforandringer.
Må endre anbefalinger
Artikkelen hevder ut fra dette at «set-point»-teorien, som verken kan forklare eller godta endring av kroppsvekt, verken individuelt, eller systemplan, må forlates. Den nye teorien om positiv incentivverdi av mat gir større påvirkningsmuligheter. Ifølge denne teorien vil det være mulig å redusere vekt ved enten å bruke mer energi ved konstant energiinntak eller å redusere inntak samtidig som energibruken er konstant, eller gjerne en kombinasjon.
Dette er klinisk velkjent, men har ikke vært i tråd med rådende teori. I tillegg impliserer den nye teorien at bedre helse og lengre livslengde oppnås med redusert kaloriinntak, vesentlig under de normer og anbefalinger som i dag er gjeldende. Det er behov for en revisjon av dagens anbefalinger og ny informasjon om hva som bør gjøres.
