Basal thoraxradiologi

Denne boken er den første i en serie på totalt seks bøker om basal og klinisk radiologi. De kommende fem bøkene vil omhandle radiologi av skjelettet, barn, gastroenterologi, urologi og kar.

Målgruppen er først og fremst medisinstudenter og yngre leger, inkludert leger under utdanning i radiologi. Av forordet fremgår det at bøkene er en videreutvikling av Mogens Eikens bøker fra 1970-tallet med oppdatering av bildematerialet som nå inkluderer digital radiologi, CT, MR og ultralyd. Mange av bokens røntgenbilder av thorax er ganske riktig tatt med digital teknikk, og det er også flere CT-bilder, men av bokens totalt ca. 350 illustrasjoner er det kun ett MR-bilde og ett ultralydbilde.

Boken starter med en meget kort omtale av de ulike radiologiske modaliteter som kan benyttes ved undersøkelse av thorax: analog og digital røntgenteknikk, konvensjonell tomografi, CT, MR og ultralyd. Man får deretter en relativt detaljert gjennomgang av de vanligste normale strukturer som kan sees ved røntgen- og CT-undersøkelse av thorax. Første tredel av boken avsluttes med en omtale av de vanligste patologiske funn ved sykdommer i hjerte, mediastinum og lunger.

Etter denne innføringen i thoraxradiologiens mysterier kan leseren så teste sine nyervervede kunnskaper i bokens siste to tredeler. Denne ”interaktive” delen består av en rekke avsnitt med spørsmål og svar, der hvert avsnitt tar utgangspunkt i en felles klinisk problemstilling, for eksempel hoste, torakale smerter eller hjertesykdom. Spørsmålene har form som en eksamen i radiologi der man blir presentert kliniske bilder med relativt sparsomme (eller ingen) kliniske opplysninger. Boken er lettlest og pedagogisk lagt opp, og mange vil trolig finne den interaktive delen underholdende. For målgruppen kan boken være et godt supplement til annen undervisning, selv om den er altfor kortfattet for leger under utdanning i radiologi.

Bokens største minus er bildekvaliteten. Røntgenbilder av thorax, enten det nå er benyttet analog eller digital teknikk, setter høye krav til detalj- og kontrastoppløsning. Dessverre er mange av de finere funn som man som leser er forventet å kunne se, helt umulige å få øye på – selv med den beste vilje.