Rådet for legeetikk forela klagen for Peter F. Hjort som gjennom sin juridiske rådgiver har fremført momenter for Rådet som han finner av vesentlig betydning for bedømmelsen av saken.
Juristens momenter
Rådet festet seg særlig ved følgende momenter når man relaterer saken til etiske regler for leger: Debatten om aktiv/passiv dødshjelp er av stor samfunnsmessig viktighet. I denne debatten er det naturlig å trekke frem etiske regler for leger, kapittel I, § 5, som fremfører Legeforeningens holdning til temaet. Debatten om den konkrete saken har pågått i lang tid og er ikke reist av Peter F. Hjort. Han svarte kun på en henvendelse fra Aftenposten. Hjorts primære målsetting var ønsket om å rette oppmerksomheten mot gråsonen som finnes mellom god, lindrende behandling og aktiv dødshjelp.
I denne gråsonen ønsket Hjort å fremheve at man hadde behov for nasjonale retningslinjer. I etiske regler for leger, kapittel I,
§ 11, oppfordres også medlemmer av Legeforeningen til å engasjere seg i debatten om medisinske spørsmål.
Advokaten gikk spesifikt inn på forholdet mellom ytringsfriheten og Legeforeningens etiske regler for leger. Han hevdet at ytringsfriheten også inkluderer temaene ytringsmot og ytringsplikt. Legeforeningens etiske regler forutsetter en avveiing mellom hensynet til kollegialitet og retten/plikten til å delta i den offentlige debatt. Hvis etikkreglene begrenser legenes ytringsfrihet i forhold til offentligrettslige regler, stiller medlemmer av Legeforeningen dårligere enn andre med hensyn til retten til å delta i den offentlige debatt, hevder advokaten.
Rådet for legeetikk svarer
Rådet for legeettikk uttalte: I Aftenpostens artikkel 10.3. 2000 under overskriften Aktiv dødshjelp brukt i Bærum fremkommer Peter F. Hjort med utsagn som Norsk overlegeforening har oppfattet som forhåndsdømming av en kollega. Etiske regler for leger har ikke tatt opp i seg eksplisitt en regel som omtaler denne problemstillingen. Derimot har reglene bestemmelser som oppfordrer medlemmene av Legeforeningen til aktiv medvirkning i den offentlige debatt om medisinske spørsmål. Reglene forutsetter imidlertid at det utvises saklighet.
Rådet har ved tidligere anledninger i relativt likeartede saker uttalt at det skal være høyt under taket i Legeforeningen for medlemmenes anledning til å ytre seg, blant annet i helsepolitiske debatter. Etikkreglene er ikke ment å skulle begrense den alminnelige ytringsfrihet for medlemmer av Legeforeningen. Etikkreglene stiller imidlertid krav til saklighetsinnhold og form. Det at Peter F. Hjort engasjerer seg i det prinsipielle temaet som reises gjennom Bærum-saken, er ikke å bebreide ham.
Hjort fortjener derimot anerkjennelse for sitt engasjement i temaet dødspleien. Knapt noen lege har synliggjort sitt engasjement i dette temaet gjennom handling, skrift og tale bedre enn ham.
På et punkt har imidlertid Peter F. Hjort uttalt at han i ettertid er kommet til at han burde ha uttrykt seg noe forsiktigere og heller sagt som følger: – Basert på det materiale jeg har fått se, mener jeg at grensen mellom dødspleie og dødshjelp antakelig ble overtrådt.
Rådet er enig med Peter F. Hjort i at om han hadde uttrykt seg som han sier ovenfor, ville verken han selv eller andre hatt grunnlag for å kritisere intervjuet. Rådet oppfatter at det i Hjorts presisering ligger en beklagelse over egen formulering.
Les mer på Legeforeningens Internett-side: www.legeforeningen.no
