Steinar Madsen
Den nye apotekloven § 6-6 annet ledd åpner for bytte mellom generisk likeverdige legemidler, det vil si legemidler som inneholder det samme virkestoff, i samme styrke og legemiddelform og som har sammenliknbar biotilgjengelighet. Både originalpreparater og kopier faller inn under definisjonen. Ordningen gjelder legemidler på både hvit resept og blå resept.
Innsparing på sikt
Innføring av generisk bytte innebærer at apoteket kan erstatte rekvirert legemiddel til et annet legemiddel som Legemiddelverket har godkjent som byttbart. Dette skal likevel ikke rokke ved at medisinsk-faglige argumenter skal veie tyngst i valg av legemidler. Målet med ordningen er en mest mulig rasjonell legemiddelbruk. Myndighetene ønsker at både apoteknæringen og leger tar større ansvar for ressursbruken.
Steinar Madsen i Legemiddelverket hevder at innsparing av refusjonsutgifter ikke er vesentlig for helsemyndighetene i første omgang.
– Vi ønsker bedre ressursbruk ved apotekene. Men ordningen legger opp til større bruk av rimeligere legemidler over tid. Foreløpig har vi ikke gjort beregninger på hva man kan spare, opplyser Madsen.
Han presiserer at billig ikke er ensbetydende med dårlig: – Alle legemidlene er godkjent av Legemiddelverket og har gjennomgått den samme kvalitetskontroll. Verken leger eller pasienter behøver å engste seg for at apotekeren kan bytte til mindreverdige preparater.
Reservasjonsrett
Apotekene kan ikke bytte legemiddel hvis det strider mot legens eller pasientens uttrykkelige ønske. Det blir lagt vekt på legens rett til begrunnet reservasjon mot bytte og pasientens informerte samtykke til bytte.
– Når legen skriver ut en resept, kan han eller hun reservere seg mot bytte dersom det er faglige grunner for det. Pasienten kan også reservere seg mot bytte. Da må apotekeren utlevere det preparatet som er forskrevet. For enkelte pasientgrupper, særlig eldre, kan det være at bytte av et legemiddel er uheldig. Reservasjonsretten skal sikre at pasienten ikke blir skadelidende. Men man kan ikke automatisk benytte seg av reservasjonsretten, den må begrunnes individuelt. Det er for eksempel ikke noe poeng i å reservere seg mot bytte av et penicillinpreparat til en ung pasient som ellers er frisk, mener Madsen.
Ifølge Steinar Madsen følger det ikke noe byråkrati i form av utfylling av skjemaer eller tidkrevende argumentasjon med reservasjonsretten: – Hvis legen anfører på resepten at legemidlet ikke må byttes ut, må man regne med at han eller hun har en vektig faglig grunn.
Dersom legen ikke reserverer seg mot bytte, kan apoteket tilby pasienten et annet likeverdig legemiddel. Apoteket har alltid plikt til å informere legen om bytte.
Legemidler med smalt terapeutisk område har såkalt begrenset bytte. Det vil si at bytte kan skje ved behandlingsstart, men hvis bytte av slike legemidler skjer under behandling, må legen varsles på forhånd og gi sin godkjenning. Legemidler som ikke er markert som begrenset, kan byttes både før og under behandling, og da blir legen varslet i etterkant. Legemiddelverket anbefaler at preparater ikke blir byttet mer enn en gang. På en reiterert resept som gjelder for ett år, bør det ikke byttes mer enn én gang. Det bør heller ikke byttes under behandling som varer i mindre enn tre måneder.
Ved innføring av muligheten til generisk bytte legger helsemyndighetene opp til et nært samarbeid mellom leger og apotek.
– Det beste er om apotek og leger finner frem til hvilke produkter de skal bruke, slik at det blir minst mulig bytte. Leger og apotek kan utvikle en slags lokal terapeutisk tradisjon, håper Madsen. At innføringen av fastlegeordningen kommer omtrent samtidig med generisk bytte, ser han på som et heldig sammenfall i så måte.
«Snill» liste
Steinar Madsen har sittet i en gruppe som på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet og med støtte fra jurister, har utarbeidet en liste over generisk likeverdige legemidler. Listen omfatter ca. 200 ulike preparater, men mange av dem inneholder de samme virkestoffene. Ved utvelgelse av legemidlene har Legemiddelverket tatt hensyn til at de er likeverdige i dosering, innhold og virkning. Alle medikamentene er godkjent av Legemiddelverket og følger internasjonale standarder. De har ikke tatt hensyn til legemidlenes form, farge og størrelse.
– Vi har vært forsiktige og bare tatt med ukontroversielle legemidler, påstår Madsen. – Vi har for eksempel utelatt alle inhalasjonslegemidler, alle preparater som skal injiseres samt kremer og salver hvor forskjellene er store.
Listen skal oppdateres hver tredje måned, sammen med listen over preparater som fås på blåresept.
Veiledning og regler for bytte mellom generisk likeverdige legemidler samt listen over legemidlene, er lagt ut på nettsiden: www.legemiddelverket.no
