Menn i alderen 40 – 42 år som har møtt til skjermbilde- eller hjerte-kar-undersøkelsene er i årene 1963 – 95 blitt tyngre enn menn i samme alder som møtte ved foregående undersøkelser (1). For kvinner har det vært en U-formet utvikling – med lavest vekt for dem som møtte i 1970-årene. Fra rundt 1980 har det også for kvinnene vært en jevn vektøkning. Utover det generelle faktum at dette henger sammen med en stadig større ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk, er årsakene til denne utviklingen ukjent. Konsekvensene er uklare. For visse grupper kan det bety et økende helseproblem, f.eks. gjennom en sannsynlig økende hyppighet av diabetes (2). Formålet med denne studien er å:
– Oppdatere tallene for vektutviklingen
– Studere sammenhengen mellom utdanningslengde, sivilstand, livsstil, sykdomshistorie og hyppighet av fedme
– Studere hvorvidt økningen i hyppighet av fedme finner sted i alle deler av befolkningen
Materiale og metode
Oppdateringen av tallene for vektutviklingen baserer seg på de to siste runder med 40-åringsundersøkelser, som omfatter menn og kvinner i alderen 40 – 42 år. Undersøkelsene har vært gjennomført i samtlige fylker, unntatt Oslo. I forhold til en tidligere studie, som gikk frem til 1995, er det gjennomført ytterligere en undersøkelse i samtlige fylker, bortsett fra Vestfold og Telemark (1).
For åtte fylker – Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland – var det tre år mellom nest siste og siste runde med undersøkelse. Spørreskjemaet ble utvidet fra ett til tre sider underveis, men mange spørsmål var identiske i de to rundene. Resultatene fra disse åtte fylkene ligger til grunn for studien av hvilke faktorer som er relatert til fedme og hvorvidt fedmeøkningen har funnet sted i alle deler av befolkningen.
Fremmøtet til undersøkelsene har vært avtakende over tid (1, 3). For de åtte fylkene var fremmøtet for menn 61,8 % og 55,1 % i henholdsvis nest siste og siste undersøkelsesrunde. For kvinner var de tilsvarende tall 71,4 % og 66,0 %.
Undersøkelsene er beskrevet tidligere (1, 4). Kort nevnes at høyde er målt til nærmeste hele centimeter og vekt til nærmeste hele kilo. Kroppsmasseindeks er vekten i kilo dividert på kvadratet av høyden i meter. Fedme er definert som kroppsmasseindeks på 30 kg/m² eller mer. For sammenlikningens skyld vil det også bli gitt andel større enn 30 kg/m², som er definisjonen som har vært benyttet i flere studier.
Det ble stilt sju spørsmål om sjelelig velvære. Disse var: Har du de siste to ukene følt deg a) Nervøs og urolig? b) Plaget av angst? c) Trygg og rolig? d) Irritabel? e) Glad og optimistisk? f) Nedfor/deprimert? g) Ensom? Sammenhengen med fedme var analog for samtlige spørsmål, slik at kun resultatene for spørsmålet om angst er presentert i detalj.
Spørreskjemaet inneholdt spørsmålet: ”Hva slags margarin eller smør bruker du vanligvis på brødet?” Det var seks svaralternativer: 1) Bruker ikke smør/margarin, 2) Meierismør, 3) Hard margarin, 4) Bløt (soft) margarin, 5) smør-margarin-blanding, 6) Lettmargarin. Bruk av fett på brødet er definert ved alternativene 2, 3, og 5.
Logistisk regresjon med fedme (0;< 30 kg/m², 1; 30 kg/m²) som avhengig variabel er utført. Variablene alkohol, hard mosjon, fett på brødet, daglig røyking, som vil bli betegnet livsstilsvariabler, samt sivilstand og utdanningslengde inngår som uavhengige variabler. Alkohol, hard mosjon og utdanningslengde er definert som kontinuerlige variabler, med verdier 1, 2, 3 . . . osv. Sivilstand, hvor det ikke er noen naturlig ordning av kategoriene, er definert ved to dummyvariabler: ugift og tidligere gift. Referansekategorien er de som er gift. Testing for trend eller likhet på tvers av grupper er gjort ved å sammenlikne modeller med og uten aktuell variabel eller aktuelle dummyvariabler ved sannsynlighetskvotetesten.
Interaksjoner, som for eksempel om sammenhengen mellom fedme og hard mosjon var den samme i de to periodene, er testet ved å sammenlikne modeller med og uten interaksjonsledd.
Resultater
Tabell 1 viser gjennomsnittlig kroppsmasseindeks og andelen med fedme i nest siste og siste runde i 18 fylker. I Østfold er det åtte år mellom undersøkelsene, i de øvrige fylker tre år. I Vestfold og Telemark har det ikke vært undersøkelser siden henholdvis 1994 og 1995. Tendensen er klar – kohorten av 40 – 42-åringer som møtte siste gang, er tyngre enn kohorten som møtte nest siste gang. Dette gjelder begge kjønn og alle fylker. En test på om økningen av andelen med fedme var lik i de åtte fylkene hvor det ble gjort undersøkelser både i 1994 – 96 og 1997 – 99, gav ikke signifikans (p = 0,08).
I figur 1 er gjennomsnittsverdiene for kroppsmasseindeks plottet mot andelen med kroppsmasseindeks 30 kg/m². For både menn og kvinner er sammenhengen like sterk i de to undersøkelsesperiodene. Estimering av en regresjonslinje for menn viste at en forskjell i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 1 kg/m² tilsvarte en forskjell i andelen med fedme på fem prosentenheter. Tilsvarende for kvinner var det fire prosentenheter. Uttrykt på en annen måte – en gjennomsnittsøkning i kroppsmasseindeks på 0,20 – 0,25 kg/m² forventes å gi en økning i andelen med fedme på ett prosentpoeng.
Figur 1 Sammenhengen mellom gjennomsnitt og andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² i 18 fylker
Fordelingen av kroppsmasseindeks i åtte fylker i 1994 – 96 og i 1997 – 99 er gitt i figur 2. Grensen for fedme, 30 kg/m², er trukket med en loddrett strek. Fordelingen for siste periode ligger noe forskjøvet til høyre. Gjennomsnittet av kroppsmasseindeks er 0,6 kg/m² høyere i siste periode (tab 2). Andelen med fedme er økt med 4,4 prosentpoeng for menn og 2,8 prosentpoeng for kvinner. Dette var i prosent 45,8 for menn og 31,8 for kvinner. Det fremgår av figur 2 at det er noe større areal under kurvene helt til høyre i fordelingen for kvinner enn for menn. For eksempel er andelen med kroppsmasseindeks på 35 kg/m² eller høyere 2,9 % for kvinner i 1997 – 99, mot 2,1 % for menn.
Figur 2 Andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² i 1994 – 96 og i 1997 – 99 blant menn og kvinner i alderen 40 – 42 år i Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland. Grensen for fedme ( 30 kg/m²) er avmerket
Tabell 1 Gjennomsnitt og andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² for personer i alderen 40 – 42 år ved de to siste runder med undersøkelser i fylkene
Menn
Kvinner
Fylke
Undersøkelsesår
Antall
Gjennomsnitt k g/m²
30 kg/m2 %
Antall
Gjennomsnitt kg/m²
30 kg/m2 %
Østfold
1991 – 92
3 435
26,0
10,5
3 791
24,6
8,8
1999
2 425
26,6
16,2
2 998
25,3
13,5
Akershus
1993
5 790
25,7
9,3
6 723
24,1
7,7
1996 – 97
5 073
26,3
13,1
5 972
24,5
9,1
Hedmark
1994
2 709
25,9
10,6
3 012
24,7
10,7
1997
2 342
26,5
15,1
2 727
25,2
13,4
Oppland
1994
2 585
26,1
11,0
2 854
24,7
10,6
1997 – 98
2 563
26,6
15,3
2 757
25,2
12,6
Buskerud
1996
2 926
26,2
11,8
3 363
24,9
9,9
1999
2 375
26,6
15,2
2 919
25,4
13,1
Vestfold
1991
2 640
25,4
8,0
3 099
23,9
6,3
1994
2 654
25,7
9,5
3 110
24,1
7,7
Telemark
1992 – 93
2 286
25,5
8,5
2 507
24,1
7,8
1995 – 96
2 075
26,1
11,3
2 318
24,8
9,2
Aust-Agder
1995
1 191
25,9
8,7
1 483
24,9
9,6
1998
1 005
26,8
14,4
1 231
25,2
11,4
Vest-Agder
1996
1 865
25,9
11,2
2 095
24,8
9,6
1999
1 587
26,3
13,7
1 840
25,1
12,1
Rogaland
1994 – 95
4 548
25,7
8,4
4 949
24,2
7,8
1998 – 99
4 474
26,4
12,1
5 168
24,9
10,6
Hordaland
1992 – 93
6 146
25,3
6,9
6 527
24,0
7,2
1997
5 134
26,2
12,2
5 963
24,6
9,7
Sogn og Fjordane
1996
1 596
25,8
9,0
1 662
24,6
9,3
1999
1 443
26,5
13,7
1 643
25,2
12,4
Møre og Romsdal
1996
3 359
25,8
8,7
3 791
24,3
8,2
1999
2 891
26,5
14,1
3 493
24,8
10,8
Sør-Trøndelag
1995
3 458
25,6
8,2
3 764
24,3
7,6
1998
3 197
26,5
13,8
3 430
25,0
10,3
Nord-Trøndelag
1992
1 913
25,7
11,0
2 057
24,7
10,1
1995 – 97
1 852
26,4
13,1
2 124
25,4
13,5
Nordland
1994 – 95
3 599
26,1
11,1
3 762
25,0
9,9
1997 – 98
3 336
26,6
15,7
3 635
25,5
13,4
Troms
1994¹
1 296
26,0
11,5
1 452
24,9
10,2
1997¹
1 212
26,5
13,7
1 315
25,4
12,9
Finnmark
1993
1 067
26,0
11,7
1 071
25,1
12,1
1996 – 97
916
26,5
14,7
1 006
25,3
12,3
Tabell 2 Kroppsmasseindeks i åtte fylker, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99
Menn
Kvinner
1994 – 96
1997 – 99
1994 – 96
1997 – 99
Antall
22 542
20 308
24 869
23 359
Gjennomsnitt (SD)(kg/m²)
25,9 (3,2)
26,5 (3,4)
24,5 (3,8)
25,1 (4,2)
30 kg/m² (%)
9,6
14,0
8,8
11,6
> 30 kg/m² (%)
9,2
13,4
8,7
11,5
Tabell 3 gir prevalensen av fedme i to perioder i forskjellige grupper. Det er meget klare tverrsnittssammenhenger. F.eks. varierte prevalensen over utdanningsgruppene med en faktor på 2. Alle tester for trend eller likhet over grupper var signifikante (p< 0,001). Disse resultatene endret seg lite når det ble justert for livsstil, utdanning og sivilstand.
Tabell 3 Andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² i åtte fylker, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99
Menn
Kvinner
1994 – 96
1997 – 99
1994 – 96
1997 – 99
N
30 (%)
N
30 (%)
N
30 (%)
N
30 (%)
Alkohol (ganger/md.)
Totalavhold
1 809
12,2
617
16,7
3 065
13,0
1 066
19,4
0 – 4
15 121
9,9
13 506
14,9
18 666
8,8
18 096
12,3
5 – 14
5 068
8,1
5 427
11,4
2 896
4,1
3 667
6,4
15
448
5,8
517
11,8
155
2,6
211
6,2
Røyker daglig
Ja
8 298
8,5
7 138
11,8
9 576
7,9
8 720
10,1
Nei
14 214
10,2
12 300
15,1
15 256
9,3
13 294
12,3
Hard mosjon (t/uke)
0
6 999
12,0
4 547
17,2
10 630
10,3
6 669
14,2
< 1
5 623
10,4
5 509
15,2
5 592
9,1
6 045
12,5
1 – 2
6 063
7,8
5 947
12,4
6 305
6,5
6 824
9,2
3
3 750
6,9
3 521
10,4
2 208
6,9
2 479
8,6
Fett på brødet
Ja
3 595
8,0
2 335
11,0
3 258
6,0
2 285
8,9
Nei
18 924
9,9
17 887
14,3
21 593
9,2
20 994
11,9
Utdanningslengde (år)
£ 10
4 081
12,3
3 466
18,4
5 715
12,6
4 565
16,3
11
9 231
10,1
8 081
14,0
9 443
9,0
8 326
12,0
12
1 842
10,3
2 130
15,0
2 582
7,9
3 099
10,6
13 – 16
4 155
8,0
3 789
12,6
4 290
6,2
4 154
8,4
17
3 171
6,0
2 753
9,2
2 768
4,7
3 104
8,5
Sivilstand
Ugift
3 756
12,9
4 436
17,6
2 401
12,3
3 130
16,1
Gift
16 444
9,0
13 823
13,1
18 840
8,4
17 000
11,0
Tidligere gift
2 301
8,0
2 030
11,6
3 588
8,1
3 210
10,7
Infarkt i familien før 60 år¹
Ja
4 015
11,5
3 573
15,9
4 330
10,3
4 044
13,6
Nei
18 253
9,1
15 866
13,4
20 248
8,4
18 508
11,0
Hvordan er helsen din nå?
Dårlig
187
18,7
161
28,0
228
17,1
183
19,1
Ikke helt god
2 750
14,8
2 270
21,2
3 683
14,4
3 204
20,0
God
14 962
9,7
13 242
14,3
14 294
8,8
13 672
12,0
Svært god
4 602
5,7
4 533
8,8
5 975
4,9
6 182
6,1
Plaget av angst
Nei
19 490
9,3
17 226
13,5
20 872
8,1
19 248
11,1
Litt
1 989
11,0
1 909
16,8
2 421
11,7
2 320
13,3
En god del
435
13,8
384
17,5
597
15,6
529
17,6
Svært mye
102
14,7
94
21,3
193
15,0
158
24,7
Muskel- og skjelettplager
Ja
5 217
11,2
8 218
15,4
7 289
10,7
10 515
14,0
Nei
17 274
9,1
11 987
13,0
17 512
7,9
12 738
9,6
Hjerteinfarkt, angina pectoris, slag eller diabetes
Ja
412
19,7
417
21,3
291
19,6
308
27,6
Nei
22 098
9,4
19 715
13,8
24 547
8,6
22 837
11,4
Astma
Ja
1 326
12,6
1 271
19,6
1 516
15,0
1 611
20,1
Nei
21 195
9,4
18 918
13,5
23 323
8,4
21 583
11,0
Medisin mot høyt blodtrykk
Ja
451
25,5
441
33,8
386
32,6
454
31,1
Før
258
24,8
196
24,0
350
21,1
292
27,1
Aldri
21 718
9,0
19 640
13,4
23 979
8,2
22 574
11,0
I tillegg til spørsmålet om antall timer i uken med hard mosjon (svett/andpusten) ble det stilt et spørsmål om lett mosjon (ikke svett/andpusten) med de samme svaralternativene. Sammenhengen med fedme er tilsvarende den som ble funnet for hard mosjon – avtakende andel med fedme med økende antall timer lett mosjon (p< 0,001).
Spørsmålet om angstplager inngikk i et batteri på til sammen sju spørsmål. Sammenhengen med fedme pekte i samme retning for alle disse: Jo mer nervøs og urolig, mindre trygg og rolig, mer plaget av angst, mer irritabel, mer nedfor/deprimert og mer ensom, desto høyere prevalens av fedme. Alle sammenhengene var signifikante (p< 0,001), men spørsmålet om angst, som presentert, var sterkest relatert til fedme.
Testing av om tverrsnittssammenhengene var like sterke både hos kvinner og hos menn, gav signifikans (p< 0,05) for følgende variabler: alkohol, utdanning, egen helse, angst, muskel- og skjelettplager, kardiovaskulær historie eller diabeteshistorie, astma og medisin mot hypertoni. For disse variablene var tverrsnittssammenhengene noe sterkere hos kvinner.
Tabell 4 gir resultatene av logistisk regresjon. Oddsratio estimert ved variablene enkeltvis i modellen skilte seg lite fra oddsratio estimert med alle variablene i modellen. Det betyr for eksempel at forskjellen i utdanningsgruppene ikke kan forklares med forskjeller i livsstil, inklusive mosjon. Vi ser også at den lavere oddsratio for dem som bruker fett på brødet, er den samme i univariat og multivariat analyse. Oddsratio etter utdanningslengde er også uendret. Forskjellen i forekomst av fedme etter utdanningslengde kan altså ikke forklares med forskjeller i livsstil, inklusive mosjon. Tilsvarende kan heller ikke det noe overraskende faktum at de som bruker fett på brødet, har en lavere prevalens av fedme, forklares ved forskjell i utdanning og mosjonsvaner.
Tabell 4 Andel med fedme og oddsratio for fedme estimert ved logistisk regresjon. Menn og kvinner 40 – 42 år i Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99
Justert analyse
Andel fete (%)
Ujustert analyse Oddsratio
Oddsratio
95 % konfidensintervall
Kjønn
Kvinne
10,2
Referanse
Referanse
Mann
11,7
1,2
1,3
(1,2 – 1,3)
Fødselskohort, 40 – 42 år i
1994 – 96
9,2
Referanse
Referanse
1997 – 99
12,7
1,4
1,5
(1,4 – 1,6)
Alkohol (ganger/måned)
Totalavhold
14,2
Referanse
Referanse
0 – 4
11,3
0,7
0,8
(0,7 – 0,8)
5 – 14
8,1
0,5
0,6
(0,5 – 0,6)
15
7,8
0,4
0,4
Hard mosjon (timer/uke)
0
12,7
Referanse
Referanse
< 1
11,8
0,8
0,8
(0,8 – 0,9)
1 – 2
8,9
0,7
0,7
(0,7 – 0,7)
3
8,3
0,6
0,6
(0,5 – 0,6)
Fett på brødet
Ja
8,2
Referanse
Referanse
Nei
11,2
1,4
1,4
(1,3 – 1,5)
Utdanningslengde (år)
£ 10
14,6
Referanse
Referanse
11
11,2
0,8
0,8
(0,8 – 0,8)
12
10,8
0,7
0,7
(0,7 – 0,7)
13 – 16
8,7
0,6
0,6
(0,6 – 0,6)
17
7,1
0,5
0,5
(0,5 – 0,5)
Sivilstand
Gift
10,2
Referanse
Referanse
Ugift
15,1
1,6
1,5
(1,4 – 1,6)
Tidligere gift
9,5
0,9
1,0
(0,9 – 1,1)
Røyker daglig
Ja
9,4
Referanse
Referanse
Nei
11,6
1,3
1,4
(1,4 – 1,5)
Diskusjon
Hyppigheten av fedme blant 40 – 42-åringer varierte klart med livsstil, helse/sykdommer/plager, utdanning og sivilstand. Det var en markert høyere hyppighet av fedme blant dem som ble undersøkt i 1997 – 99 sammenliknet med dem som ble undersøkt tre år tidligere. Denne forskjellen var ikke knyttet til spesielle grupper.
Kjønnsforskjellene var små, men statistisk signifikante, og viste en noe sterkere sammenheng mellom de studerte faktorer og fedme blant kvinner og en noe større forskjell i fedmeprevalens mellom kohortene blant menn.
Forskjellen mellom årskullene
Studien gir ingen svar på årsakene til denne forskjellen utover det interessante faktum at forklaringen på økningen i fedmeprevalens ikke er å finne i endringer i de faktorer vi har studert. I og med at økningen har skjedd i alle grupper, i alle åtte fylker og, hvis vi ser på data fra Nord-Trøndelag, i alle aldersgrupper over 20 år (2), så synes det å være en økende ubalanse mellom inntak og forbruk av energi som er gjennomgripende. Kostanbefalingene har gått ut på redusert energiinntak fra mettet fett. Andelen av energien fra mettet fett har gått ned fra 41 % til 34 %. Dette har vært ledsaget av en gunstig utvikling i kolesterolnivået (3). Gjennomsnittlig kolesterolnivå i de åtte fylkene var 5,74 mmol/l i 1994 – 96 og 5,72 mmol/l i 1997 – 99 for menn og 5,36 mmol/l og 5,33 mmol/l for kvinner. Økningen av andelen med fedme har altså ikke vært ledsaget av en økning i kolesterolnivået. Vi kan ikke se bort fra den muligheten at kostanbefalingene har hatt en gunstig virkning på kolesterolnivået, men en ugunstig virkning på kroppsmasseindeksen. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at andelen med fedme var lavere blant dem som svarte at de brukte fett på brødet, mens kolesterolnivået var noe høyere, ca. 0,05 mmol/l for både menn og kvinner.
Tverrsnittssammenhengene
Disse var tydelige for samtlige undersøkte variabler, og sammenhengen med fedme ble ikke vesentlig svakere når det ble justert for de øvrige variablene. For noen variabler kan dette ha en naturlig forklaring. Hard mosjon per se vil trolig ha en effekt på forekomsten av fedme, alle andre faktorer holdt konstant. Plager i muskler og ledd og kardiovaskulær sykdom og astma kan like gjerne være en følge av fedme som risikofaktorer for fedme.
Men hvorfor lar f.eks. ikke fedmegradienten etter utdanningslengde seg justere bort? En nærliggende forklaring kan være at noen variabler, f.eks. fysisk aktivitet og fett på brødet, ikke er valid registrert. Spørsmålet som ble stilt uttrykker muligens kun e…n av flere interessante dimensjoner. I siste runde ble det stilt en rekke spørsmål rundt kostholdet, og en studie fra Hedmark viste at inntaket av samtlige matvarer var relatert til utdanningslengden (5). Men sammenhengene var til dels ikke entydige. F.eks. økte andelen som ikke brukte smør/margarin/olje på brødet med utdanningslengden, men det gjorde også andelen som brukte smør/hard margarin på brødskiven (5). En annen forklaring kan være at forekomsten av fedme på et gitt tidspunkt er et resultat av en prosess som har gått over lengre tid, mens vi kun registrerer et øyeblikksbilde.
Noen beregninger illustrerer betydningen av tverrsnittssammenhengene. Fedmeprevalensen blant menn var 14,0 % i 1997 – 99. Hvis alle hadde hatt sammen prevalens som de mest fysisk aktive, 10,4 %, så ville prevalensen vært redusert med 25,7 %. Uttrykt på en annen måte – hvis mangel på hard mosjon er årsak til fedme, så kan 25,7 % av tilfellene av fedme tilskrives mindre enn tre timer i uken med hard mosjon. Tilsvarende tall for kvinner er 26,7 %. Benyttes samme resonnement for spørsmålet om fett på brødet, så åpenbarer det harde faktum seg at over 20 % av forekomsten av fedme kan tilskrives at det ikke brukes fett på brødet.
Mulige konsekvenser
Sammenhengen mellom høy vekt og diabetes er godt dokumentert (6). Det er derfor naturlig å tro at økt forekomst av fedme vil følges av en økning i forekomsten av diabetes. Prevalensen av selvrapportert diabetes økte fra 0,88 % i 1994 – 96 til 1,02 % i 1997 – 99 for menn og fra 0,75 % til 0,82 % for kvinner, altså en utvikling som forventet. I Nord-Trøndelag var det en parallell økning over en 11-årsperiode i prevalens av fedme og prevalens av diabetes hos menn (2). Hos kvinner var det tilsvarende parallell utvikling opp til alder 60 år. For kvinner over 60 år sank imidlertid diabetesprevalensen, mens fedmeprevalensen steg.
De tydelige tverrsnittssammenhengene med fedme skulle også forventes å gi seg utslag i tverrsnittssammenhenger med diabetes. Så er også tilfellet. Alle livsstilsfaktorene er signifikant relatert til selvrapportert diabetes på tilsvarende måte som fedme – bortsett fra røyking. Der er prevalensen av diabetes høyere blant røykere, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. I det store og hele synes fedmeepidemien å falle sammen med diabetesepidemien.
Vi kan på den annen side aldri være sikre på at sammenhenger på individnivå vil gjenspeiles på gruppenivå. Et eksempel er den tidligere omtalte økende prevalensen av fedme som har vært ledsaget av en nedgang i kolesterolnivået. Dødeligheten av hjerteinfarkt har gått ned siden 1970, mens vekten for menn har økt jevnt i hele perioden.
Styrke og svakhet ved studien
En styrke ved studien er at høyde og vekt faktisk er målt og at det er gjort på en standardisert måte. Selvrapportert høyde og vekt ville trolig gitt lavere kroppsmasseindeks, mest sannsynlig gjennom en underrapportering av vekten. En indikasjon på at så er tilfellet, får vi ved å sammenlikne tallene for Østfold med tallene i Helseprofilen for Østfold 1997, hvor høyde og vekt var selvrapportert (7). I Helseprofilen var det 9,0 % av mennene og 4,8 % av kvinnene i alderen 25 – 44 år som hadde kroppsmasseindeks over 30 kg/m². For kvinner er dette om lag en tredel av det som vi har funnet i Østfold i 1999 (tab 1). Selv om aldersgruppen ikke er helt sammenfallende, så er det rimelig å tro at tallene i Helseprofilen ligger for lavt. Videre synes underrapporteringen av fedme å være større for kvinner enn for menn.
En svakhet ved denne studien er lavt fremmøte. Vi vet ikke hvordan prevalensen av fedme er hos dem som ikke møtte. Estimatet for prevalens av fedme kan således ligge for høyt eller for lavt. Mens prevalensestimatet er mest sårbart overfor seleksjoner knyttet til lavt fremmøte, så vil estimatene av tverrsnittssammenhengene være minst sårbare. Det er vanskelig å tenke seg at disse sammenhengene skulle være vesensforskjellig hos dem som møtte og hos dem som ikke møtte.
Prevalensøkningen fra 1994 – 96 til 1997 – 99 kan neppe tilskrives seleksjoner knyttet til fremmøtet. Det er rimelig grunn til å tro at seleksjonen har slått ut i samme retning ved begge undersøkelsesrunder, f.eks. ved at de feteste uteble begge ganger. Skal seleksjonen forklare prevalensøkningen, må i så fall de som ikke møtte siste gang, ha vært usannsynlig lite fete i forhold til dem som ikke møtte tre år tidligere.
Vil fedmeøkningen fortsette?
Undersøkelsene i Nord-Trøndelag viste klare prevalensforskjeller mellom årskull allerede i aldersgruppen 20 – 29 år (2). Når disse blir 40 år, vil vi sannsynligvis finne igjen forskjellene. På den annen side viser tallene for vernepliktige at det ikke har vært noen vektøkning fra 1995, som er det første året vekten ble målt, og til 1999 (8, 9). Tvert imot har det vært en svak nedgang, samtidig som det har vært en svak økning i gjennomsnittshøyden. Så for disse to kullene av vernepliktige er det en noe lavere kroppsmasseindeks, gjennomsnittlig, hos siste kull. Hvorvidt fedmeøkningen for menn nå har stoppet opp, eller om forskjellene oppstår etter vernepliktsalderen, gjenstår å se.
Konklusjon
Det er klare forskjeller i befolkningen i forekomst av fedme. Over en treårsperiode har det vært en markert økning i forekomsten av fedme, men forskjellene i befolkningen har holdt seg uendret.
