Palliativ behandling av cancer oesophagi med endoskopisk innleggelse av stent er et viktig tema. Øistein Hovde og medarbeidere fra Gjøvik presenterte i Tidsskriftet nr. 2/2001 en fin artikkel om hvordan en langstrakt cancer kunne behandles (1). Vi har ved vår avdeling fire års erfaring med selvekspanderende stenter i oesophagus, til sammen er det lagt inn 30 – 40 stenter av samme type som den omtalt i artikkelen.
Jeg vil gjerne diskutere enkelte uavklarte spørsmål:
– Pasienten fikk stentene tre og fire uker før han døde hjemme. Hensikten var å minske dysfagi, noe som kunne oppnås. Tidspunkt for innleggelse av stent, og om en kombinasjon med stråle- og/eller kjemoterapi er aktuelt, synes ikke å være avklart i litteraturen (2). En diskusjon vedrørende retningslinjer for palliativ behandling ansees nødvendig.
– Innleggelse av metallstenter kan medføre komplikasjoner som brystsmerter, innvirkning på svelgrefleksen, migrasjon, innvekst, blødning og ekspansjonsproblemer (3). De kan ikke fjernes om pasienten skulle få mye plager, og er dessuten svært kostbare. Det finnes i dag en type metallstent som kan fjernes (4). Plaststenter (9 – 14 mm diameter) kan innlegges med like gode resultater som metallstenter hva perforasjon og reintervensjonsfrekvens angår, de kan fjernes og er billige (5).
– Hovde og medarbeidere valgte primært to Ultraflex udekkede stenter, hver på 10 cm. Det finnes lengre stenter av denne type, og risiko for migrasjon med en dekket stent ville neppe vært særlig stor ved en såpass lang striktur. Problemer med ekspansjonen har vært angitt for Ultraflex-stentene (6). Blokkingen av oesophagus antar jeg ble foretatt med en 15 mm ballong? Ville det ikke vært vesentlig sikrere å dilatere en så lang striktur trinnvis med blokkepinner (Savary-Gilliards bougie) til en mindre diameter før stentinnleggelse?