Konklusjonen på mitt innlegg må derfor bli: Leger har ansvaret for de etiske og behandlingsmessige konsekvenser for all behandling de igangsetter. Selv har jeg 1 års erfaring med Zyban og har hatt stor nytte av dette medikamentet til både syke og friske røykere. Jacobsen setter søkelyset på et viktig prinsipp i all behandling: Grundig anamnese, forsvarlig undersøkelse og riktig bruk av medikamenter vil svært ofte gi gode resultater, til glede for både pasient og lege.
Jeg viser til Carl Ditlef Jacobsens innlegg i Tidsskriftet nr. 1/2001 (1). Før jeg svarer ham på hans spørsmål, vil jeg si at jeg setter pris på hans innlegg. Han tar opp en viktig side ved all legekunst: nemlig aldri å skrive ut medikamenter til pasienter man selv ikke har undersøkt. Men deretter skjønner jeg ikke hvor han vil hen. Hvorfor skulle leger skrive ut resept på Zyban til ”ukjente pasienter” oftere enn de gjør for andre medikamenter. Jeg forventer at leger ikke skriver ut antidiabetika, antihypertensiver, statiner og antidepressiver til andre enn pasienter man selv har undersøkt! Hvorfor forutsetter Jacobsen at man gjør dette ved bruk av Zyban? Jeg tror at Jacobsen her har sluttet seg til dem som mener at nå må vi for all del ikke la røykerne utsette seg for risiko fra medisiner, men at de trygt kan fortsette å la seg utsette for den enorme risiko det tross alt er å fortsette å røyke. Min erfaring er ikke den at røykerne er friske personer: mange av dem har allerede kroniske lungesykdommer, andre har kronisk iskemisk hjertesykdom eller diabetes. Selvsagt finnes det mange friske røykere på lik linje med at vi har mange friske hypertonipasienter. Skulle vi av dette slutte at symptomfrie hypertonikere ikke må få antihypertensiver fordi det er risiko for bivirkninger? Jeg velger å tro at Jacobsen ikke mener dette. Syke røykere er pasienter som må slutte å røyke dersom de skal overleve, friske røykere er nikotinavhengige pasienter som har høy risiko for snarlig sykdom. Hvor er legeetikken dersom vi ikke skal ta i bruk både nikotinerstatningsmidler og Zyban i behandlingen av denne risikoutsatte gruppen? Det er alltid legen som har det etiske og
medisinske ansvar i enhver behandlingssituasjon, men og uten medikamenter. Zyban har bivirkninger på nivå med andre godkjente, vanlig brukte og av Statens legemiddelkontroll godkjente preparater. Norske leger vet dette og kan etter personlig undersøkelse av sine pasienter trygt gjøre bruk av Zyban hvis indikasjonene er til stede, slik de fortsatt kan anvende antidepressiver og antihypertensiver. Problemet med forebyggende medisin er som kjent at man skal forhindre noe i fremtiden der man ikke med sikkerhet kan si at det vil inntreffe. Dette hindrer oss likevel ikke i å drive med forebyggende medisin med og uten medikamenter.
