Prisvinnerne Trond Holand, Per Gisle Djupesland og Helena Kyttari Djupesland. Barna Nikolai, Alexandra og Karine er aktive medspillere, både som forsøkskaniner og som Internett-operatører. Foto K. Ronge
«Gjennomarbeidet, solid forretningsplan fra A til Å, overbevisende og profesjonell. Potensial til å tiltrekke seg kapital fra profesjonelle aktører.» Slik lød juryens begrunnelse for at OptiNose vant Venture Cup 2000 etter tre runder med skisse, utkast og fullstendig presentasjon av konseptet. Kort fortalt skal instrumentet fordele medisinen mer effektivt og brukervennlig enn tradisjonelle nesepumper.
Øre-nese-hals-spesialist Per Gisle Djupesland er rask til å understreke at de er flere om bragden. Med unntak av katten Tigergutt, er hele familien involvert i OptiNose AS. De to andre gründerne er veterinær Trond Holand og ektefellen Helena Kyttari Djupesland, som er jurist og økonom. Sønnen Nikolai (10) er selvskreven nettredaktør, mens døtrene Karine (12) og Alexandra (8) har bidratt til utforming av selskapets logo og nettside. Dessuten har barna funnet seg vel til rette i rollen som forsøkskaniner. Parolen er «alt for saken», så lenge de slipper stikk i stumpen og tabletter i munnen.
Slipper forhandlinger
Alle foreldre kjenner konsekvensene når kjøpslåing brukes som lokkemat: Leker for hundrevis av kroner kan fort føye seg til regningen når en infeksjon skal kureres med nesespray, sprøyter eller tabletter. Nettopp dette er utgangspunktet for Djupeslands oppfinnelse. Han har selv erfart forhandlinger som må til med egne barn, men han er også opptatt av at engstelige voksne skal få slippe unødige sprøytestikk.
– Det er jo ikke bare luftveisplager som kan lindres via neseslimhinnen. Også smertebehandlingen kan bli mer effektiv og gi raskere effekt, sier han. Djupesland viser til en undersøkelse publisert i BMJ (1). Denne påviser at halv dose morfin gitt via nesen til barn med bruddskader, gav samme virkning som morfin satt intramuskulært. På sikt mener oppfinneren at teknologien han har utviklet vil komme til nytte ved vaksinering og andre typer medikamentinntak.
– Å få raskt opptak til blodbanen over neseslimhinnen åpner for spennende muligheter, sier han.
Lovende
Patentsøknaden er ikke ferdig behandlet ennå. Derfor vil de tre gründerne verken vise prototypen eller avsløre prinsippet for innretningen som skal gjøre den nye nesepumpen så unik.
– Det tar minst to år før et patent blir innvilget, men de foreløpige uttalelsene fra patentstyret er lovende, smiler Per Gisle Djupesland. Nå ser han frem til at samarbeidet med Det Norske Radiumhospital bærer frukter. Der prøver man ut prinsippet for oppfinnelsen, som kan bli viktig for smerte- og kvalmestillende medikamenter.
– Vi regner med at studien vil være fullført i løpet av våren og gi nødvendig dokumentasjon for oppfinnelsens fortreffelighet, sier han.
– Og det er?
– Den er brukervennlig fordi den bygger på automatikk, og den stiller ikke store krav til koordinasjon og motoriske ferdigheter. Problemet med dagens pumper er at de gir variabel dosering og brukes så ulikt. Dette er uheldig når det er snakk om kostbare preparater. Dessuten blir det færre bivirkninger i form av lokal irritasjon og småblødninger i nesen med vårt instrument, reklamerer Djupesland.
Luftig idé
Som en del av krybbedødsforskningen, tok Per Gisle Djupesland doktorgrad på en ny måte å måle nesens geometri hos spedbarn, via lydteknikk. Et åtte måneders opphold i Canada, tilknyttet Hospital of sick children i Toronto, gav mulighet til forskning på gassen nitrogenmonoksid (2).
– Selv om teknologien er såre enkel, hadde det ikke gått uten at jeg hadde kunnskap om de aerodynamiske forholdene i nesen. Luftstrømninger er tingen, skjønner du. Men nå vil jeg ikke si mer, humrer oppfinneren før han forsikrer seg om at avslørende permer og papirer er fjernet fra stuebordet.
Fortsatt er de i oppstartfasen og driver selskapet fra familien Djupeslands hjem i Oslo. Med førsteprisen fra Venture Cup 2000 kan eierne plusse 200 000 kroner til startkapitalen.
– Det viktigste var ikke pengene, men all den hjelp, støtte og fagkompetanse vi fikk underveis så som gratis forretningsadvokat, sier Djupesland. – Samtidig var de 400 000 kronene jeg fikk fra Norges forskingsråd i juni 2000 vesentlige for at prosessen har gått såpass knirkefritt hittil. Midlene gjorde det mulig å utvikle en prototyp og utføre markedsundersøkelse som en del av forretningsplanen vår.
