– De gamle kortene er langt finere enn de glansfylte kortene fra vår egen tid, sier Birger Løvland. Han viser frem noen bunker fra samlingen som består av flere tusen norske postkort fra rundt 1900. De fleste av dem er i svart-hvitt, men noen er håndkolorerte. Det vil si at det er lagt på farge for hånd på bilder som i utgangspunktet var svart-hvitt fotografier. I samlingen inngår også noen svart-hvitt postkort fra årene rett etter den annen verdenskrig.
– Alt som har med post å gjøre er jo snart historie. Det er snart ikke postkontorer igjen, sier 54-åringen som driver legepraksis i Ski.
Hans interesse for postkort er en videreutvikling av frimerkesamling fra 1970-årene. I militæret i 1974 hadde han så god tid at han laget sin egen 1 000 siders bok ut av frimerkesamlingen. Da skrev han om motivene på frimerkene og fartet landet rundt for å finne noen av dem. Selv om han fremdeles oppdaterer frimerkesamlingen, er det postkort som er hovedinteressen og det er postkortmotivene han jakter på.
Postkortsamler Birger Løvland har gitt ut to bøker om postkort og posthistorie. Den tredje kommer til sommeren. Foto A.M. Nylenna
På motivjakt
Sommerferiene i familien Løvland legges i stor grad opp etter postkortsamlingen. Ektefellen Anita må finne seg i å følge med Norge rundt for å finne tilbake til stedene postkortmotivene er hentet fra..
– Noe av det morsomste med denne hobbyen er å se hvordan steder forandrer seg. På kortene er stedene avbildet for hundre år siden, og så kan vi reise dit og se stedet i dag, forteller Løvland. Han viser frem et kort av Odda rundt 1900, et samfunn uten fabrikker og med bare noen få hus, for å illustrere.
De fleste gamle postkortene er fra turiststeder på Vestlandet med breer, veier, fjell og gamle hoteller, steder der folk var på ferie også tidlig på 1900-tallet.
– De eldste postkortene vi kjenner til fra Jotunheimen ble sendt i 1895 og det eldste fra Follo ble sendt i 1899, forteller Løvland. Så langt er det disse to områdene han har best oversikt over. Han har skrevet bok om postkort og posthistorie fra både Jotunheimen og Follo-kommunene.
Til sommeren kommer hans tredje postkortbok, denne gang med postkort fra Svalbard. I bøkene bruker Løvland kort fra sin egen samling, men låner også av andre samlere.
– Det er et positivt og hyggelig miljø og folk låner villig ut, sier han.
Løvland forteller at interessen for å sende postkort eksploderte i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Frem til 1905 var det ikke lov å skrive annet enn adressatens adresse på baksiden av kortet, og enhver hilsen måtte stå på kortets forside.
– Det er spennende å lese hilsener og se på frimerkene på de gamle kortene også, sier han. Mange av kortene i samlingene er derimot aldri sendt, men kjøpt som suvenir i stedet for fotografier.
Auksjoner og bytting
Løvlands samling startet med at han fikk kjøpt en samling med om lag 400-500 postkort fra Jotunheimen for 8 000 kroner. Nå har han flere tusen postkort fra ulike steder i Norge, og har bokønsker for flere av dem. Blant annet har bunken med kort fra Geiranger vokst seg stor og innholdsrik, og han håper å samle nok kort til å lage en bok med postkort fra hurtigrutens trasé fra Bergen til Kirkenes.
– Gamle postkort er kulturhistorie, det er det som er så spennende, sier Løvland.
I samlingen inngår blant annet noen titall kort med motiver fra gamle sanatorier i Norge, men han har ikke gått inn for å samle spesielt på kort med motiver fra medisinske institusjoner selv om tanken har vært til stede. Gamle transportmidler, veier og hoteller utgjør en stor del av samlingen. Dette er også populære kort for andre samlere. De mest populære gamle postkortene, de med motiver av gamle jernbanestasjoner og båter, går på auksjon for flere hundre kroner per stykk. Om det er skrevet på kortene, betyr ingenting for prisen. Det er motivet som er interessant for postkortsamlerne. De siste ti årene har interessen for å samle på postkort økt betraktelig, og prisene har dermed også gått opp.
Birger Løvland tror på verdien av en hobby, og legger selv mye tid i både postkortsamlingen, frimerkeinteressen og bokskriving med posthistorie. Han skriver også et blad for hytteeiere rundt Eidsbugarden, et blad som kommer ut tre ganger i året. Til nå har han utgitt 48 numre og også der kommer postkortinteressen godt med.
– Det er godt for pasientene mine å se at jeg driver med noe annet enn å være lege, sier Løvland som har vært fast stasjonert ved det samme legekontoret i Ski i 24 år.
– Om postkortene er hobby eller mani er ikke så godt å si. Det er ikke lett å vite hvor grensen går.
