Humoristiske opplevelser fra legelivet publiseres anonymt, men sendes inn med navn og adresse. Rett til å redigere historiene forbeholdes.

Adresse: HumorRedaktøren, Tidsskrift for Den norske lægeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo. Telefaks 23 01 52 90. E-post: stein.tyrdal@ulleval.no

To av pionerene i medisinsk humoristisk litteratur i Norge var anatomen Bernhard Getz og genetikeren Carl Birger van der Hagen som skrev en avhandling om tidevannets innflytelse på språkutviklingen. I regi av Studentersamfunnet i Oslo disputerte herrene for den humoristiske doktorgrad i 1965. De fikk tittelen Doctor humoris causae. Og kirurgen Nils Øhre Nielsen skrev om enzymkirurgi.

Likevel synes det å være patologene som har vært de ivrigste til å ta humoren på alvor. Vi nevner Ole Didrik Lærum som forutsa en godartet svulst som var så sjelden at den ennå ikke hadde forekommet: podocytom i nyren. Men en gang ville den dukke opp. Podocytomet var listet opp i Guinness Book of Records som verdens sjeldneste sykdom. Der stod den i mange år før den ble strøket, rett og slett fordi den ble for sjelden. Sammen med patologkollega Kari Skulleruds klarte de å erte på seg kirurgene med en artikkel som konkluderte med at det kunne være farligere å være assistent for enkelte aggressive kirurger enn å være deres pasient. Professor Ansgar Torvik skrev om fremmedlegemer på hjernen og Olav Hilmar Iversen er kjent for sine artikler om byråkratitis og om kunsten å svømme blant hai.

Patologene har bevart observasjonsevnen.