Unge leger vegrer seg for å velge allmennmedisin. Nye ideer og tiltak må til. Illustrasjonsfoto
Det mener en arbeidsgruppe fra ulike allmennmedisinske miljøer, som på eget initiativ har utarbeidet en rapport om hva som kan gjøres med den alvorlige rekrutteringssvikten til primærlegetjenesten (1).
Arbeidsgruppen utarbeidet rapporten før EU-vedtaket kom om at alle nyutdannede leger fra 2003 må ha tre år med veiledet tjeneste før de kan etablere seg som allmennleger på folketrygdens regning. EU-vedtaket er imidlertid i tråd med grunntanken i rapporten; at veiledning fra erfarne kolleger er ønskelig og nødvendig for unge leger som vil prøve allmennpraksis.
Sykehus har fordeler
Gruppen har skissert hvordan en ordning med utdanningsstillinger i allmennmedisin kan fungere praktisk og administrativt. – Målet er å få flere til å prøve seg i allmennmedisin og til å fullføre spesialiteten, sier Svein Steinert, som har ledet arbeidsgruppen.
Gruppen lister opp en rekke faktorer som gjør det attraktivt å velge sykehus fremfor allmennpraksis: Ingen etableringskostnader, faglig miljø med ansvarsplassering, veiledning og opplæring, mulighet for å stige i gradene, regulert arbeidstid, flere kolleger på vakt, systemet bryter ikke sammen ved sykdom og ferie, konkurransedyktig lønn og velferdsordninger. Disse fordelene mangler for de fleste allmennleger.
– En fri og selvstendig stilling, pasientnært arbeid og gode inntekter er ikke lenger nok i den andre vektskålen, sier Steinert.
Arbeidsgruppen frykter at fastlegeordningen kan forverre rekrutteringen til allmennmedisin, blant annet fordi legene må investere økonomisk og fordi ordningen vil medføre personlig forpliktelse og ansvar som kan skremme legene bort fra å prøve allmennpraksis. I en rekrutteringsstilling slipper legen slike investeringer. Arbeidsgruppen mener opprettelse av slike stillinger kan bidra til at flere vil prøve seg i allmennmedisin før de bestemmer seg for hvilken vei de vil gå.
Fast lønn i fire år
Gruppen tenker seg at den unge legen arbeider i en legepraksis på praksisveilederens pasientliste, med fast lønn, i en periode på inntil fire år. Det understrekes at veiledning må skje både under konsultasjon og ansikt til ansikt med praksisveileder. Legen som er under utdanning, bør delta i legevaktordning på lik linje med fastlegene. De bør også påta seg kommunale oppgaver slik spesialistreglene tilsier.
Utdanningsstillinger bør være fastlønte, med kommunen som arbeidsgiver, og ansettelsesperioden bør være fire år. Kommunens lønn er godtgjøring for kurativt og forebyggende arbeid. Legen bør også motta en andel av refusjoner og egenandeler fra sitt kurative arbeid. Staten bør finansiere utdanningsdelen, mener arbeidsgruppen. Arbeid i utdanningsstillinger skal merittere fullt ut i forhold til spesialiteten allmennmedisin.
Selvoppnevnt
Gruppen er ikke oppnevnt av Legeforeningen, men kaller seg en tenkegruppe satt sammen av folk som er opptatt av allmennmedisinens kår. Steinert håper at dokumentet kan være grunnlag for diskusjoner og videre behandling i og utenfor Legeforeningen.
Gruppen har bestått av medlemmer fra Alment praktiserende lægers forening, Norsk selskap for allmennmedisin, spesialitetskomiteen i allmennmedisin og de allmennmedisinske universitetsmiljøene: Svein Steinert, Mette Brekke, Arne Eikås, Kjell Nordby, Bodil Åsvang Olsen, Anders Bærheim, Tor Carlsen, Hasse Melby, Niels Bentzen og Steinar Hunskår.
