Tidlig diagnostikk ved hjelp av neonatal screening av hørsel hos alle nyfødte er god helseøkonomi. Illustrasjonsfoto
Utvikling og bruk av kokleære implantater har gjort det mulig å habilitere døve barn slik at de oppnår verbal kommunikasjon med vesentlig forbedrede utsikter til utdanning og tilnærmet normal yrkesaktivitet. Sosial og psykisk funksjon blir bedre og behovet for trygdeytelser avtar.
Implantater gjør at døve barn kan fungere som om det hadde et hørseltap i området 70–95 dB, mens de uten implantat har et hørselstap som er større enn 95 dB, noe som medfører at de ikke oppnår nytte ved å bruke høreapparat og heller ikke utvikler talespråk. Implantatene er kostbare i anskaffelse, kostbare å operere inn i det indre øre, programmere og følge opp.
O’Neill og medarbeidere (1) fra Nottingham Pediatric Cochlear Implant Program gjør rede for utgifter knyttet til kokleære implantater og utdanning av barn i et skoleverk med talespråk sammenliknet med tegnspråk. Disse kostnadene veies mot vinningen for den enkelte pasient som verdien av kvalitetsjusterte leveår gjennom et livsløp på over 70 år. I undersøkelsen har man ikke korrigert for at barn med implantat trenger mindre oppfølging av foreldrene enn døve barn. Heller ikke har man korrigert for at personer med talespråk har høyere inntekter og på den måten bidrar positivt til samfunnsøkonomien ved å betale mer skatt enn døve.
Den beregnede økonomiske gevinsten ved kokleære implantater hos barn varierer blant annet med forrentning av de opprinnelige kostnadene, men kostnad-nytte-analysen er meget positiv i favør av at implantater bør opereres inn så tidlig som mulig etter at døvhet er oppdaget. En amerikansk undersøkelse (2), som benytter andre metoder for kostnad-nytte-analyse, bekrefter funnene fra den britiske gruppen. Disse forfatterne peker på at kokleære implantater til barn har en meget gunstigere kostnad-nytte-analyse enn for eksempel defibrillatorimplantater og kneproteser.
Kommentar
I Norge har høye kostnader vært til hinder for at alle døve barn har fått kokleære implantater til rett tid. De nye kostnad-nytte-analysene (1, 2) taler klart for at de høye utgiftene knyttet til kokleære implantater betales tilbake med god margin når verdien av kvalitetsjusterte leveår gjennom et langt liv legges til grunn.
Det er en helseøkonomisk feilinvestering ikke å satse på tidlig diagnostikk ved hjelp av neonatal screening av hørsel hos alle
nyfødte og tidlig habilitering av døve og
alvorlig tunghørte barn. Først og fremst er lønnsomheten ved kokleære implantater et uttrykk for en livslang forbedring av livskvaliteten til ca. 30 norske småbarn årlig.
