Det ble vedtatt på et møte i Norgesnettrådet i februar, der dimensjonering av medisinerutdanningen ble diskutert. Norgesnettrådet skal være et rådgivende organ som skal vurdere saker for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Også enkeltmedlemmer og sekretariatet i Norgesnettrådet kan foreslå saker som de mener bør behandles.
Saken om dimensjonering av medisinerutdanningen var initiert fra sekretariatet, og rådets direktør Oddvar Haugland la frem forslag til vedtak. Hovedpunktene ble vedtatt uten noen som helst debatt om hvor mange leger det egentlig vil være behov for i Norge i fremtiden.
Sakspapirene er en serie argumenter som understøttet Hauglands forslag til vedtak. For eksempel skriver Haugland: «Dimensjoneringen av medisinutdanningen har dessuten vært sammenfiltret med sterke profesjonsinteresser, der hensynet til å opprett-holde legestandens status og makt til tider synes å ha gått foran mer samfunnsmessige hensyn. Sluttresultatet har vært at kapasiteten i medisinutdanningen har vært dimensjonert knappest mulig; i praksis gjennom år langt lavere enn det reelle behovet for leger i norsk helsevesen. Det kan ikke være tvil om at denne knappheten dels er ønsket av sentrale aktører.»
Alle talerne, så nær som en, erklærte støtte til ønsket om legeoverskudd. Flere viste til at tidligere prognoser for legebehov alltid har vært for lave og en taler mente at man derfor ikke løper noen risiko ved å øke utdanningskapasiteten.
Representanten fra Universitet i Tromsø mente at en økning i antall studieplasser måtte legges til Tromsø av distriktshensyn. Det ble sagt at man for å få leger til distriktskommunene enten må beordre leger ut eller overmette markedet med leger.
Muligheten for å lage gode avtaler for leger som er villige til å flytte, ble ikke nevnt. Andre mente at hensynet til medisinsk forskning gjør at det er nødvendig med et legeoverskudd. Man slo fast at uten et legeoverskudd var ingen villige til å forske med dagens finansieringssystem for stipendiater. Muligheten av å gjøre forskning mer attraktivt med høyere lønn og status ble ikke nevnt.
Studentrepresentantene i rådet mente at utdanningskapasiteten må økes rett og slett fordi flest mulig av de som har lyst til å studere medisin bør få tilbudet. Mangel på turnus- og praksisplasser ble nevnt, men ikke debattert, til tross for at problemet bare vil øke hvis studiekapasiteten øker ytterligere.
