Old Drupal 7 Site

Forebygging av kolorektal cancer

Espen Thiis-Evensen Om forfatteren
Artikkel

Man antar at 60 – 90 % av alle tilfeller av kolorektal kreft utvikler seg fra kolorektale adenomer. Hovedformålet med avhandlingen var å vurdere om screening med fleksibelt sigmoidoskop og polyppfjerning hos individer tilfeldig utvalgt fra befolkningen reduserer antall krefttilfeller.

Telemark polyppstudie I ble startet i 1983. 400 personer, 50 – 59 år gamle, halvparten kvinner, ble trukket ut fra folkeregisteret og tilbudt en undersøkelse med fleksibelt sigmoidoskop, 324 (81 %) deltok. Dersom polypper ble funnet, ble en koloskopi tilbudt og polyppene fjernet. 400 alders- og kjønnslike individer ble trukket ut som en kontrollgruppe. Disse ble ikke screenet.

I 1996 ble alle gjenlevende i de to gruppene tilbudt en full koloskopi, 451 (71 %) deltok. Via Kreftregisteret og pasientjournaler ble det påvist ti krefttilfeller i kontrollgruppen siden 1983. I screeninggruppen ble det funnet ett tilfelle av kreft under undersøkelsene i 1983, og ett tilfelle i 1996 hos en av dem som hadde blitt tilbudt undersøkelse, men ikke deltok. Det var økt totalmortalitet i screeninggruppen sammenliknet med kontrollgruppen, henholdsvis 55 og 35 døde.

Adenomprevalens i gruppene var lik. Dette tyder på at fjerning av adenomer gir en tidsbegrenset beskyttelse mot kreftutvikling. Videre fant man adenomer av den typen som har størst risiko for å utvikle seg til cancer (adenomer 10 mm i diameter, adenomer med grov dysplasi, adenomer med villøse komponenter), hos 25 % av dem i screeninggruppen som hadde fått påvist adenomer i 1983. Dette er fem ganger økt risiko i forhold til dem som ikke fikk påvist adenomer i 1983. Av de undersøkte hadde 42 % adenomer kun i den innerste del av colon. Denne delen nås normalt ikke ved en sigmoidoskopiundersøkelse. Ønsker man å påvise adenomer i denne aldersgruppen, 63 – 72 år, bør en koloskopi gjøres.

Vi ønsket å undersøke om deltakelse i et screeningprogram som Telemark polyppstudie I kunne ha negative psykiske effekter. Spørreskjemaer (Hospital Anxiety and Depression Scale og Goldbergs General Health Questionnaire-28) ble sendt til deltakerne 14 dager, tre og 17 måneder etter koloskopiene. Det ble ikke påvist økt forekomst av angst, depresjon eller redusert generelt velvære hos deltakerne sammenliknet med normalbefolkningen i samme aldersgruppe. Blant de undersøkte i 1996 angav 95 % at de syntes koloskopien var lite eller kun moderat plagsom.

Avhandlingen viser at undersøkelser med fleksibelt sigmoidoskop med fjerning av polypper reduserer forekomsten av kreft. Undersøkelsen tåles godt og synes ikke å gi negative psykiske effekter på kort sikt. Den økede dødeligheten blant de screenede må etterprøves i større studier.

  • Avhandlingens tittel

  • Endoscopic prevention of colorectal cancer. 13 year follow-up of the Telemark polyp study I, a prospective controlled flexible sigmoidoscopy screening study

  • Utgår fra

  • Instituttgruppe for klinisk medisin

  • RH/DNR/SiA

  • Rikshospitalet/Det Norske Radiumhospital/

  • Sentralsykehuset i Akershus

  • Disputas 24.3. 2001

  • Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler