Kroniske skuldersmerter

Nakke- og skuldersmerter er hyppig i befolkningen, og avhandlingen tok sikte på å kartlegge mekanismer som kan bidra til utvikling av plager fra muskler og sener. Det er godt dokumentert at muskelarbeid med høy kraft kan medføre skader. I dagens teknologibaserte arbeidsliv er kraftkravene oftest lave, og det er usikkert om smerteutvikling ved denne type plager representerer vevsskade. Studier fra decerebrert, anestesert katt hadde vist at en liten muskelskade medførte økt aktivitet i smertenerver i muskelen. Denne smertenerveaktiviteten medførte ytterligere økt aktivitet i selve muskulaturen. Dersom dette også var tilfelle hos pasienter, kunne en liten muskelskade som stimulerte smertenerver i muskulaturen, gi en vedvarende muskelaktivitet – ”muskelspenning” – som bidrog til å opprettholde og forsterke muskelskaden og smerten, ”muskelsmertens onde sirkel”, selv ved lave kraftkrav.

Pasienter med ensidig rotatortendinose og arbeidstakere med ensidig skuldermyalgi utførte unilateral isometrisk skulderabduksjon med maksimal kraft og med submaksimal kraft til utmattelse, samt standardisert skjermbasert dataterminalarbeid. Vi registrerte subjektiv smerteutvikling og kraft. Ved hjelp av elektromyografi (EMG) ble muskelaktivering kontinuerlig registrert under arbeidet. Undersøkelsene ble gjentatt etter at vi hadde påvirket pasientenes skuldersmerte ved subakromial injeksjon av lokalanestetika. Vi benyttet også veiledet skuldertrening hos fysioterapeut for å redusere smertenivået hos pasientene, og friske personer ble studert under de samme arbeidsbetingelsene.

Resultatene i avhandlingen viser at smerte medfører en redusert og ikke en økt muskelaktivitet i smertefull skulder hos pasienter med rotatortendinose. Dette gav seg utslag i en redusert evne til maksimal kraftutvikling og utholdenhet for statisk arbeid i den smertefulle skulderen. Funnene hos disse pasientene er i tråd med andre undersøkelser og skulderpasienters rapporter om kraftesløshet i den smertefulle skulderen. Derimot fant vi ikke at arbeidstakere med muskulære plager hadde tilsvarende redusert skuldermuskelaktivitet. Heller ikke synes smerten å påvirke deres muskelaktivitet eller produktivitet under skjermbasert dataterminalarbeid.

Et viktig funn i denne avhandlingen er at i motsetning til hos friske reagerer både pasienter og arbeidstakere med kroniske plager med en kraftig smerteøkning på statisk muskelarbeid. Smerteøkningen ved arbeidet var like stor i frisk som i syk skulder, og ble ikke vesentlig redusert selv om smertenervene i skulderen ble lokalbedøvet. Det er et allment kjent fenomen at vanlig berøring av solbrent hud oppleves smertefullt, og at fenomenet skyldes endringer i sentralnervesystemet. Vi mener at smertereaksjonene på statisk arbeid hos personer med kroniske muskel- og skjelettplager er et uttrykk for at det samme skjer i muskler. Normalt ufarlig muskelbruk blir likevel opplevd smertefullt, uten at det nødvendigvis representerer en begynnende muskelskade. Det blir svært viktig fremover å kartlegge hvordan utvikling av en endret smertefølsomhet kan forebygges og behandles.