Intracellulær membran transport i eukaryote celler består av flere mulig veier hvor lipider og proteiner blir transportert kontinuerlig mellom ulike subcellulære strukturer. En av disse veiene, kalt den sekretoriske transportvei, består av en serie membranbegrensede strukturer, den endoplasmatiske retikulum, pre-Golgi intermediære strukturer (IC) og golgiapparatet. IC-strukturene dannes fra et spesielt område av det endoplasmatiske retikulum og transporteres til det sentrale golgiområdet ved en prosess som er avhengig av et eget transportsystem (mikrotubuli) i cellen. IC-strukturene virker som en ”sorteringsstasjon” og bestemmer hvilke proteiner som skal transporteres ut av cellen og hvilke som skal transporteres tilbake til det endoplasmatiske retikulum. Mange unormale (muterte) proteiner, som man finner bl.a. ved ulike arvelige sykdommer hos mennesket, hoper seg opp i pre-Golgi intermediære strukturer, slik som presenilin 1 og fragment β (1 – 42) av amyloid protein ved Alzheimers sykdom og den muterte formen (DF508) av et ionetransportprotein ved cystisk fibrose.
Selv om det generelt er godtatt at pre-Golgi intermediære strukturer er en viktig ”sorteringsstasjon” i toveisptransporten mellom det endoplasmatiske retikulum og golgiapparatet, har det vært stor usikkerhet når det gjelder den strukturelle og funksjonelle organiseringen av pre-Golgi intermediære strukturer. Under doktorgradsarbeidet er det utført en detaljert karakterisering av de ulike komponentene i pre-Golgi intermediære strukturer ved bruk av subcellulær fraksjonering kombinert med konfokal fluorescenesmikroskopi og immunoelektronmikroskopiske metoder. Videre har doktorgradsarbeidet vist eksperimentelt at IC-strukturene har en vakuolær H+-ATPase og SERCA-type Ca2+-ATPase, og undersøkt den funksjonelle betydning i pre-Golgi intermediære strukturer av disse ionetransporterende enzymer. Arbeidet har gitt ny og verdifull fundamental kunnskap om egenskapene og funksjonene til pre-Golgi intermediære strukturer og ført til en bedre forståelse av de grunnleggende prosessene i transporten mellom det endoplasmatiske retikulum og golgikomplekset. Arbeidet har også bidratt til en bedre forståelse av de cellulære mekanismene som er involvert i utviklingen av visse arvelige sykdommer.
