Det fastslo Lars Erik Flatø, statssekretær i Sosial- og helsedepartementet, da han 20. mars innledet til debatt på Akademikernes konferanse Statlige sykehus – hva nå?
– Enhetlig ansvar vil bidra til å motvirke ulikheter i befolkningen og skape bedre tilgjengelighet til tjenestetilbudet mellom fylkene og gi mer helse for hver krone, sa Flatø.
– Statlig overtakelse vil være bedre fordi en overgang fra 19 til én eier vil gjøre administrasjonen mer effektiv og på en helt annen måte enn i dag legge til rette for samordning mellom sykehusene, mente Flatø.
Han sa at prinsippet om at sykehusene skal ut av den offentlige forvaltning, vil være en viktig drivkraft for å utnytte medisinsk-teknologisk utstyr ved sykehusene bedre. – At virksomheter blir selvstendige arbeidsgivere vil også bety bedre lokalt tilpasset personalpolitikk, sa han.
Statssekretæren understreket at reformen vil føre til en tydeligere klargjøring mellom fag, administrasjon og politikk og at et klarere skille også vil legge bedre til rette for at politikere kan spille rollen som pasientenes ambassadører.
President Hans Petter Aarseth sa at den nye reformen vil bidra til at politikernes rolle blir synliggjort. – Legeforeningen er ikke fornøyd med dagens situasjon, og det er en misforståelse å tro at lokal styring har bidratt til en bedre helsepolitikk, sa han.
Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen understreket at han som statsviter ønsker reformen velkommen. Han spådde at reformen vil føre til stor turbulens og sa at debatten som følger i kjølvannet av reformen, kanskje blir viktigere enn reformen i seg selv.
Jan Grund, Bedriftsøkonomisk Institutt – BI, mente at reformen er den største og mest utfordrende omstrukturering i norsk historie. – Man må unngå for detaljert statlig styring fra Stortinget, og det må ikke flyttes for mye makt inn i Sosial- og helsedepartementet, sa han. Han håpet at Stortinget vil se seg oppgaven verdig.
Stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) berømmet helseminister Tore Tønne for at han tar ansvar og sa at Høyre i utgangspunktet er positive til intensjonen i reformen, men at det er rom for betydelige forbedringer.
