Prisvirvar i egenandeler hos avtaleleger

Spørsmål og svar

Flertallet av de undersøkte legekontorene i Oslo hadde to eller flere leger i praksis. To av sju spurte i Drammen var leger i solopraksis, de øvrige var legesentere med to til fire leger. Samtlige spurte i Trondheim var sentre med tre til fem leger. Rundspørringen omfatter til sammen 120–130 allmennleger med driftsavtale.

Tidsskriftet spurte legene om hva et utvalg tjenester koster pasienten:

– Legekonsultasjon på dagtid (takst 2ad: egenandel 110 kroner, refusjon 0)

– Taking og innsending av blodprøver til laboratorieundersøkelse (takst 701a: egenandel 25 kroner, refusjon 0)

Vi spurte også om eventuelt prisforlangende for tre av de vanlige laboratorieprøvene som alle utløser refusjon, men som legen ikke har rett til å ta egenandel for:

– Immunologisk CRP-test (takst 705k: egenandel 0, refusjon 40 kroner)

– Immunologisk test på streptokokkantigen (takst 706k: egenandel 0, refusjon 48 kroner)

– INR/trombotest (takst 710: egenandel 0, refusjon 65 kroner)

Samtlige 37 legekontorer svarte på spørsmålet om egenandeler. Ett legekontor i Trondheim nektet å oppgi sine tilleggspriser på laboratorieprøver. I ti av 37 tilfeller var det en lege som besvarte Tidsskriftets henvendelse, i 27 tilfeller var det legesekretær eller sykepleier som oppgav prisen.

Resultater – et virvar av priser

– Pris på konsultasjon: 30 legekontorer oppgir at de tar 110 kroner i egenandel, dvs. at de følger konsultasjonstaksten. De øvrige sju oppgir at de tar en høyere egenandel for konsultasjon, opptil 160 kroner. Ett av dem er i Drammen, og seks er i Oslo. Samtlige av de undersøkte legekontorene i Trondheim følger konsultasjonstaksten. Et spesialtilfelle er legen i Oslo som har en fast pris på 150 kroner, uansett om det tas prøver eller ei.

– Tillegg for laboratorieprøver: Sju av 37 undersøkte legekontorer følger normaltariffen for de tre vanligste laboratorietestene til punkt og prikke, dvs. at de ikke tar seg betalt for CRP, streptest eller INR. To av disse legekontorene er i Oslo, mens de øvrige fem er i Trondheim.

Til sammen 30 legekontorer i de tre byene (82 %) oppgir at de tar egenandel for en eller flere av de tre laboratorieprøvene (tab 1), hvilket er i strid med normaltariffen. I Oslo oppgir 18 av 20 legekontorer at de tar slik egenandel. I Drammen tar alle sju legekontorer egenandel, men her er prisene gjennomgående lavere enn i Oslo. I Trondheim oppgir fem av ti legekontorer at de tar en egenandel for laboratorieprøver. 12 av legekontorene i de tre byene opererer med en «fast ekstra pris» for laboratorieprøver. Denne varierer mellom 20 og 70 kroner.

Normaltariffens små irrganger

Mange av legekontorene oppgir at de alltid beregner et lite tillegg for engangsutstyr og bandasjemateriell ved laboratorietester som CRP, streptest og INR. Dette mener de normaltariffen gir adgang til.

Jurister i Legeforeningens forhandlingsavdeling opplyser at dette er en feiltolking av bestemmelsene. De understreker at utgifter til engangsutstyr og bandasjemateriell er inkludert i alle takstene for laboratorieundersøkelser som er listet opp i normaltariffens kapittel F (700-serien). Slike utgifter inngår følgelig i refusjonssatsen.

Normaltariffens kapittel E om prosedyretakster (100–600-serien) åpner imidlertid for at «legen kan kreve dekket av pasienten utgifter til bedøvelsesmidler, medikamenter, bandasjemateriell og prosedyrespesifikt engangsutstyr etter legens kostnad». Utgifter til desinfeksjonsmidler og engangsutstyr som sprøyter, inngår derimot i takstene.

Behov for informasjon

Forhandlingssjef Øyvind Sæbø sier at forhandlingsavdelingen av og til får spørsmål om egenandeler fra pasienter, men at det sjelden er snakk om alvorlige forhold.

– De fleste pasienter spør om de har betalt det de skal, eller om legene har plikt til å gi kvittering. Som oftest er det et det en misforståelse eller et informasjonsbehov som ligger til grunn for henvendelsen, og det er få klagesaker som får et etterspill, sier Sæbø.

Ved de årlige forhandlingene om normaltariffen har han fått en del negative tilbakemeldinger fra motparten, dvs. statens forhandlere, som sier at de har inntrykk av at mange leger tar seg for godt betalt i forhold til de avtalefestede egenandelene. Sæbø ønsker imidlertid ikke å spekulere på omfanget av dette problemet.

– Legeforeningen mangler dokumentasjon på at bestemmelsene om egenandel brytes i stort omfang. Vi oppfordrer legene til å sette seg inn i normaltariffen og rette seg etter denne. Det viktigste vi kan gjøre er å innskjerpe reglene og informasjonsplikten overfor pasientene. Det er også trolig at fastlegeordningen vil skape større oppmerksomhet om egenandeler, sier Øyvind Sæbø.