Hvor lang tid tar det før ambulansen kommer?

Database og tidligere statistikk

Faktaopplysninger relatert til medisinsk nødtelefon 113 og ambulansetjenesten er i Vestfold blitt registrert i en database siden 1992. Ut fra denne databasen er det tidligere utarbeidet statistikk for prehospital responstid på fylkes- og ambulansestasjonsnivå (8). Eksisterende statistikk er tilpasset ambulanseplanen i Vestfold, og er derfor ikke delt i ”tettbygde” eller ”grisgrendte” strøk. For å sammenlikne resultatene i Vestfold med målsettingene fra Haga-utvalget, måtte statistikken omformes.

Tidsperiode

Fra databasen har vi hentet ut opplysninger som omfatter en avgrenset tidsperiode. For å unngå årsvariasjoner, og for å få et så representativt materiale som mulig, ble hele 1998 valgt som tidsperiode.

Hendelsessted

Formålet var å få frem responstider relatert til hendelsessted. I Haga-utvalgets rapport deles hendelsessted inn i de to kategoriene ”byer og tettsteder” og ”grisgrendte strøk”. Begrepene er ikke definert. Et av Haga-utvalgets medlemmer har gitt uttrykk for at utvalget innså at de var diffuse på dette punktet. Årsaken var at utvalget ikke fant klare definisjoner på begrepene (J. E. Nilsen, personlig meddelelse).

Statistisk sentralbyrå har på vår henvendelse heller ikke gitt definisjon av inndelingen, men begrepet tettsted er definert som område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser” (9).

I vår undersøkelse ble hendelsessted i praksis hendelseskommune, da registreringene som er foretatt, ikke lot seg sortere nærmere enn på kommunenivå.

AMK-sentral og ambulanser i Vestfold

I Vestfold fylke finnes én Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), ved Sentralsykehuset i Vestfold – Tønsberg, og sju ambulansestasjoner. Antallet bilambulanser på vakt til forskjellige tider av døgnet vises i tabell 1. Ifølge Statistisk sentralbyrå var Vestfold det fylke i landet i 1999 som hadde færrest ambulanser i vakt (10). (Statistisk sentralbyrå har ikke sammenliknbare data for 1998.) Alle ambulansene er utstyrt med defibrillator og personell som er sertifisert for å kunne defibrillere. Det finnes også en legebil med døgnkontinuerlig vakt i fylket. Denne tjenesten, som skal rykke ut på enkelte spesielle oppdrag, ble opprettet i 1998. Legebilen deltar ikke som vanlig ambulanse, men er et supplement til den øvrige tjenesten. Luftambulanse fra Lørenskog eller Arendal ligger så langt unna at de sjelden blir varslet i ordinære akuttmedisinske tilfeller.

Befolkningstetthet og kommunestruktur

Vestfold består av 15 kommuner og er et av landets mest tettbefolkede fylker (11). Tabell 2 viser antall innbyggere og befolkningstetthet. I landssammenheng er det kanskje ikke mulig å klassifisere noen av Vestfolds kommuner til noe annet enn tettbygde? Om sommeren er Vestfold et typisk ”feriefylke”. Økningen i folketallet er ikke kompensert med økt ambulanseberedskap.

Da Haga-utvalgets krav ikke er skarpt definerte i forhold til innbyggerantall eller andre lett målbare kategorier, kan heller ikke resultater av denne eller liknende undersøkelser bli klare og entydige. Som en konsekvens av dette, har vi satt opp alle kommunene i alle de forskjellige kategoriene. Ut fra resultatene kan man så se hvordan de forskjellige kommunene ligger an, om resultatet passer til generell oppfatning av kommunetype. Dette blir en omvendt resonnering og egentlig ikke en tilfredsstillende metode, men den eneste mulige ut fra en så upresis inndeling som ”tettbygde” og ”grisgrendte” strøk må sies å være.

Datamaterialet

Ut av den totale databasen over alle AMK-henvendelser, akuttmedisinske hendelser og ambulansetransportbestillinger i Vestfold i 1998 (tab 3) ble alle akuttoppdrag (røde oppdrag) valgt ut.

For noen hendelser i akutt (rød) hastegrad er av og til flere ambulanser aktivert. Dette gjenspeiles i forskjellen mellom antall hendelser og ambulanseaktiveringer (tab 3). Siden formålet med undersøkelsen er å finne ut hvor lang tid det tar før første ambulanse er fremme hos pasienten, er alle sekundære eller senere responser eliminert. Når flere pasienter er knyttet til en hendelse, er hendelsen talt med bare én gang. Det er tilbudet fra ambulansetjenesten som er hovedpoenget i denne vurderingen, derfor ble alle responser fra politi, brannvesen, luftambulanse og andre instanser fjernet fra datamaterialet. Utrykninger med legebilen ble også eliminert med unntak av noen få tilfeller der denne bilen var først på åstedet. Alle ambulansetransporter mellom sykehus ble også eliminert. Datamaterialet som så er igjen, representerer alle prehospitale primære responser med bilambulanse – ved akuttoppdrag. Det totale antallet registreringer er 2 589.

Sortering og ordning av datamaterialet

Hele tallmaterialet ble sortert på kommuner. Noen få hendelser manglet kommuneregistrering. På grunn av andre adresseopplysninger var det mulig å sjekke og etterregistrere disse. Alle hendelser var registrert med innringertidspunkt. Hendelser som manglet tidspunkt for ambulansens ankomst til hendelsesstedet, ble ekskludert fra beregningen. Dette utgjorde 12,9 % av det totale antall registreringer. For komplette registreringer er prehospital responstid beregnet. Ut fra dette kunne en del statistiske parametere settes opp. Særlig interessant er kolonnene som er spesielt tilpasset kravene som er skissert opp av Haga-utvalget.

Usikkerhet ved tidsregistreringer

Det er flere usikkerhetsfaktorer i registrering av prehospital responstid. Klokkeslett på den akuttmedisinske tidsaksen dokumenteres ofte med forskjellige klokker. Problematikken har blant annet vært påpekt av Campbell og medarbeidere (12). I Vestfold genereres begge de aktuelle tidspunkter av samme klokke i datanettverket ved sentralsykehuset. Svakheten er at begge tidspunktene genereres som følge av menneskelig aktive handlinger. Det første tidspunktet genereres når AMK-operatøren klikker ”ny henvendelse” når en nødsamtale besvares. Trolig foreligger det et ukjent tidsintervall før AMK-operatøren klikker på sin PC. Det andre tidspunktet genereres automatisk når ambulansepersonellet sender statusmelding i helseradionettet om at de er fremme. Denne statusmeldingen sendes før ambulansepersonellet går ut av bilen. Det foreligger også et intervall fra ambulansepersonellet sender statusmeldingen til de faktisk er fremme hos pasienten. Medianen for dette intervallet i Kansas City, Missouri er 0,82 minutter dersom det ikke foreligger hindringer, og 2,29 minutter når det foreligger hindringer mellom ambulansen og pasienten (13).

Forholdene i Vestfold

Verdiene for prehospital responstid innen de enkelte kommuner er ikke overraskende sett i forhold til plassering av ambulansestasjoner. Normalt sett tar det lengre tid å kjøre en lang strekning enn en kort. Spørsmålet er snarere om antallet og fordelingen av ambulansestasjoner er hensiktsmessig. Haga-utvalget prioriterer i sin rapport befolkningen i tettbygde områder ved å sette strengere krav til responstid for slike områder. En konsekvens av dette er at ambulansestasjonene må ligge i de mest tettbygde områdene eller i nær tilknytning til disse. Utvalget mener at alle tettbygde områder med over 8 000 innbyggere må ha sin egen ambulansestasjon med ambulansepersonell i aktiv beredskap. Det er flere kommuner eller områder i Vestfold med større befolkning enn 8 000 som ikke har egen ambulansestasjon. For Vestfolds tilfelle kommer særlig Tjøme kommune dårlig ut i forhold til anbefalingen om plassering av ambulansestasjon. Kommunen har relativ høy befolkningstetthet, men kommunen har ikke egen ambulansestasjon, og det er heller ingen ambulanse stasjonert i Tjømes eneste nabokommune. Tjøme kommune har under 8 000 faste innbyggere, men hvis ”sommerbefolkningen” tas med i beregningen, er tallet trolig over 8 000 en del av året. Nabokommunen Nøtterøy har nærmere 20 000 innbyggere. I forhold til anbefalte krav til prehospital responstid har også Tjøme kommune lavest dekning innen 25 minutter, kun 63,3 % nås innen denne perioden. Kravet for tettbygde kommuner er håpløst for Tjømes del. Kun 2,0 % nås innen åtte minutter. Bykommunene med døgnkontinuerlig ambulanseberedskap har naturlig nok bedre resultat i forhold

til de foreslåtte krav, men selv i Tønsberg kommune nås under 50 % av befolkningen med ambulanse på utrykning innen åtte minutter.

Sluttbemerkning

Etter at denne undersøkelsen ble gjennomført, er det fremlagt en stortingsmelding der de foreslåtte kravene fra Haga-utvalget er moderert til å skulle være veiledende for planlegging av ambulansetjenestetilbudet (14). I meldingen er også åtteminutterskravet som oppfattes som medisinsk relevant i andre land, erstattet med 12 minutter, uten at dette er grunngitt.