Både Bjørn Moum i Tidsskriftet nr. 3/2001 (1) og Nils Hovdenak & Ellen Schlichting i 1998 (2) anfører i sine artikler at vaginalforløsning hos kvinner med ileoanal anastomose kan forløpe ukomplisert. Erfaringene fra 88 forløsninger hos 70 kvinner ved Mayoklinikken støtter dette syn, ved å rapportere om bevart kontinens for avføring etter 66 vaginale forløsninger (3). Metcalf og medarbeidere (4) omtaler seks forløsninger, hvor man hos de fire som ble vaginalt forløst, anla mediolateral episiotomi. Alle hadde bevart kontinens for avføring etter forløsning. To ble forløst med elektivt sectio. Diskusjonen konkluderer med at forløsningsmåte må individualiseres. Dersom ingen obstetriske eller kirurgiske kontraindikasjoner foreligger, kan vaginal forløsning forsøkes.
I forbindelse med livskvalitetsundersøkelsen for pasienter med ileoanal anastomose (5) fikk undertegnede opplysninger fra noen av kvinnene om at de hadde fått informasjon av sin kirurg eller gynekolog om at ved forløsning skulle de ha sectio. Så vel kvinnen som helsevesenet har investert mye i en velfungerende ileoanal anastomose, og utgangspunktet bør derfor være elektivt sectio. Ønsker kvinnen vaginalforløsning og man ikke finner kontraindikasjoner, bør også de mulige uønskede utfall opplyses om. Tarminnholdets konsistens er fra vanntynn til grøtet, og analsfinkterfunksjonen er derfor svært sårbar for god funksjon hos denne pasientgruppen.
