Det er pussig at en fagperson i laboratoriemedisin oppkaster seg til besserwisser i ernæringsspørsmål. Som patolog er heller ikke jeg noen kostholdsekspert, men jeg reagerer på Torolf Moens usaklige, sterkt følelsesladede kritikk av D’Adamos bok i Tidsskriftet nr. 3/2001 (1).
La oss godta Moens sannsynliggjøring av urtidsmenneskets opprinnelige blodtyper. Hva så? Det er intet argument mot D’Adamos kostholdsteorier, som postulerer hva som er optimalt for de ulike individer, ikke hva som er en nødvendighet for menneskehetens overlevelse! Moen skriver: ”Det burde være mange nok mennesker her i verden som kan bevitne at de uansett blodtype kan spise alle vanlige matvareslag uten besvær.” Tenk det, Moen! Da kan vi vel også like gjerne påstå at alle røykere som ikke merker noe besvær, trygt kan røyke videre? Logikken er den samme. Moen tror det må være et tankekors for D’Adamo at f.eks. blodtype O-indianerne i Mexico har spist poteter og mais i århundrer. Hvorfor? Er det selvsagt at når et folkeslag har overlevd på et visst kosthold, må dette også være det optimale kostholdet for samme folkegruppe? D’Adamo påstår ikke at hele populasjoner dør ut om de ikke følger hans råd, Moen! Ta irene: De har alt overveiende blodtype O, og overlevde i mangfoldige generasjoner på kun poteter og kjernemelk – et optimalt kosthold? Folkeslaget overlevde, men kanskje helsetilstanden, generelt og individuelt, ville vært bedre på en annen diett?
Så velger Moen å se helt bort fra det empiriske grunnlaget for kostanbefalingene, til og med kaller han det ”kvakksalveri” og siterer lovparagrafer, mens han behendig glemmer at svært mye av medisinsk praksis er bygd på nettopp empiri (forståelsen er kommet senere!).
Det er visst utålelig for noen når en ny behandlingsform virker uten at man har ”vitenskapelige bevis”. Men det er bare utålelig for dem som tror de vet alt. Moens argumentasjon er irrasjonell og dogmatisk:
– Kan jeg finne noen feil hos forfatteren, er alt feil.
– Alt som ikke er ”vitenskapelig bevist”, er usant.
– Det som synes feil for meg, må være feil, fordi jeg ikke vet at det er riktig. Og omvendt!
