Aas og medarbeidere, deltakere i utredningsgruppen bak rapporten fra Senter for medisinsk metodevurdering (1), er alle høyt kvalifiserte eksperter med solid bakgrunn for å uttale seg om positronemisjonstomografi (PET). Deres entusiasme for den kliniske verdien av PET er forståelig, og det er vel mulig at PET kommer til å bli et viktig verktøy i klinisk diagnostikk.
I rapportens konklusjoner heter det likevel: ”Bare innen kreft, neurologi og hjertesykdom antydes det at PET kan gi diagnostiske fordeler fremfor annen teknikk. Utredningsgruppen er enige i denne vurderingen/prioriteringen.” Aas og medarbeidere siterer fra styringsgruppens kommentar til utredningen. Hadde de fullført sitatet, ville folk kunnet lese: ”Imidlertid er teknologien forholdsvis dyr og tidkrevende og derfor lite egnet som et klinisk rutineinstrument. Det mangler i hovedsak vitenskapelig dokumentasjon for PETs innvirkning på valg av behandling og pasientenes sykdomsforløp.”
Overskriften i referatet som har foranlediget kommentaren, må dermed sies å være dekkende for rapportens hovedbudskap. Oslo
