Etter at Stein Vaaler og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 1/2001 (1) presenterte prevalenstall for erektil dysfunksjon hos ”norske menn over 40 år”, er markedsføringen for Viagra i Tidsskriftet endret til utelukkende å referere denne studien. I det siste har studien også vært annen oppmerksomhet til del (2, 3).
Prevalensen av erektil dysfunksjon blant norske menn over 39 år oppgis til uhyggelige 60 % (1). Den skrumper riktignok til 32 % når de som ”vanligvis er i stand til” ereksjon utelukkes. Funnet kan tolkes på minst to måter. Forfatterne velger elendighetsperspektivet. En alternativ, og mye hyggeligere vinkling er at forekomsten av erektil dysfunksjon er lav under 60 år. Totalt angis ingen eller ”minimal ereksjonssvikt” (vanligvis i stand til) av mer enn 2/3 av mennene i materialet.
Respondentene i studien er rekruttert blant pasientene til 49 allmennpraktikere (23 % av de forespurte) i Østfold. På forunderlig vis nedtoner forfatterne muligheten for seleksjonsskjevhet (bias) ved å argumentere med gjennomsnittlig konsultasjonsrate i befolkningen, som om konsultasjonshyppigheten skulle være normalfordelt. Ytterligere indikasjon på seleksjon får man ved å studere forekomsten av de eneste statistisk signifikante forklarende variabler på erektil dysfunksjon, diabetes og hypertensjon som oppgis av henholdsvis 10 % og 30 %. Dette er en betydelig høyere forekomst enn i den populasjonsbaserte helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, der diabetes og hypertensjon rapporteres av henholdsvis 3 % og 14 % av menn over 39 år (p< 0,001) (4). I artikkelen oppgis for øvrig ikke forekomsten av diabetes og hypertensjon i utvalget som ble lagt til grunn for analysene (1 048 personer av 1 182, 89 %). Resultatet etter logistisk regresjon (oddsratio) tyder på at den har vært høyere enn i totalmaterialet.
Prevalenstallene tyder på en nærmest eksponensiell økning av erektil dysfunksjon med alder. Tatt i betraktning av at dysfunksjonen i aldersgruppen 40 – 49 år forekommer hos knappe 8 % blir beregningen av en prevalens på 32 % blant menn over 40 år merkelig og misvisende. Denne ”prevalensen” brukes som et argument (i Viagra-reklamen og, noe mer subtilt, av forfatterne) for å anbefale ”spørsmål vedrørerende ereksjon” inkludert i konsultasjonen. Studien viser en forekomst på over 50 % blant menn over 60 år, og man kan undres på hvorfor ikke heller dette betones i markedsføringen. Et av funnene i studien er en sannsynlig forklaring: Ønsket om legehjelp (les Viagra) er negativt korrelert med forekomsten av erektil dysfunksjon.
