I Tidsskriftet nr. 5/2001 beskriver Jan Tore Gran & Geimund Myklebust eksokrin dysfunksjon, inflammasjon eller autoimmunitet som hovedfunn hos pasienter med primært Sjögrens syndrom (1). Det er viktig at man får forståelse for dette vanlige sykdomsbildet, men artikkelen har et metodeproblem.
Diagnosen ble basert på spyttkjertelbiopsi, hvor forfattere har avledet fokusskåre fra patologens svar. Siden den patologiske vurdering av fokusskåren er meget krevende, skjønner jeg ikke at dette kan brukes som ”gullstandard”. Forfatterne refererer til en artikkel som viser at fokusskåren i spyttkjertelbiopsier var lavere enn i tårekjertelbiopsier (2). Forfatterne har derfor feilaktig ekskludert en del pasienter.
Artikkelen definerer ikke forhøyet senkningsreaksjon, som ble betraktet som tegn til inflammasjon. Hypergammaglobulinemi (bl.a. pga. tilstedeværelse av autoantistoffer) kan forhøye senkningsreaksjonen uten at det finnes inflammasjon. CRP er mer pålitelig som inflammasjonsparameter og uavhengig av autoantistoffer, men er ikke blitt brukt. Dermed er ikke konklusjonen om at laboratorietegn til betennelse er viktig, underbygd.
En positiv ANA-test blir betraktet som tegn på autoimmunitet. Her er det viktig at forfatterne beskriver hvilke type ANA-test de brukte og hva som ble betraktet som positivt funn. ANA kan påvises hos omtrent alle mennesker avhengig av testmaterialet (3).
Antinukleære antistoffer av type anti-SSA (53 %) og anti-SSB (36 %) beskrives som diagnostisk. Påvisningsteknikken beskrives ikke, og disse antistoffer ble heller ikke tatt med i tabellen over positive og negative prediktive verdier av de forskjellige tester. Konklusjonen om at de bør være med i diagnostikken, blir derved ikke underbygd.
Revmatoid faktor ble funnet hos 40 % av pasientene ved Waaler-testen. Prosenttall blir enda høyere ved bruk av latex-testen ifølge Europeiske kriterier for Sjögrens syndrom (4). Latex-testen for RF kan derved har større betydning enn ANA-testing, men RF blir ikke nevnt av forfatterne senere.
