Forskningsresultater fra Sverige (1, 2) kunne gi inntrykk av at snus applisert oralt under overleppen ikke førte til økt krefthyppighet i munnhulen. I en kritisk artikkel til de svenske undersøkelsene og deres konklusjoner hevder Sanner og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 14/2000 (3) at også svensk snus kan representere økt risiko for kreft i området der snusprisen plasseres og at en slik sammenheng ikke er tilstrekkelig belyst i de svenske undersøkelsene.
Opprinnelig ble tobakk i form av snus plassert i neseåpningen og trukket inn i nesen ved kraftig inspirasjon.
Allerede i 1761, 14 år før sir Percival Pott publiserte sitt arbeid om kreft i scrotum hos skorsteinsfeiere, hevdet den britiske lege og botaniker, John Hill, at tobakk anvendt som snus kunne fremkalle kreft i nesens slimhinne (4). Sitat: ”Hvorvidt slike svulster sikkert er forårsaket av denne vane (dvs bruk av snus), eller den grunnleggende feil var der tidligere og snusbruk bare irriterte området og satte fart på ulykken, skal jeg ikke gi meg ut på å bestemme.
Men selv om bare det siste er tilfelle, så er skaden sannelig mer alvorlig enn gleden ved denne vane, for hvem kan vel si at snus ikke er den egentlige grunn, eller at vedkommende ikke har disposisjon til en slik sykdom som bruken av snus vil frembringe?” (Fra en oversettelse ved professor Olav Hilmar Iversen i bladet Mot Kreft). En slik to-trinns teori fremsatt av en kollega for 240 år siden har full gyldighet innenfor kjemisk karsinogenese i dag. Moderne snustobakk inneholder fremdeles en rekke kreftfremkallende stoffer. Det er derfor sannsynlig at langvarig lokal applikasjon av kjemiske karsinogener i form av snus på en munnslimhinne også kan føre til liknende kreftsykdom.
