Overvekt I
Nye resultater fra Tromsø-undersøkelsen er publisert i Archieves of Internal Medicine (2001: 161; 466–72). Forfatterne har sett på gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (BMI) og forekomsten av over- og undervekt hos kvinner og menn. Undersøkelsen bestod av en tverrsnitts- og en oppfølgingsundersøkelse. BMI økte i alle de undersøkte fødselskohortene (1925–64) i løpet av den 15–20 år lange undersøkelsesperioden, og økningen var høyest hos unge menn. Gjennomsnittlig BMI var over 25 kg/m2 (definisjonen for overvekt) i de fleste aldersgruppene over 45 år.
Overvekt II
Én av fire personer i USA har hypertensjon, og over halvparten har høyere blodtrykk enn ønskelig (120/80 mmHg). Vekttap regnes som en god forebyggende strategi mot hypertensjon, men effekten over lang tid har hittil vært lite kjent (Ann Intern Med 2001; 134: 1–11). Resultatene fra en randomisert multisenterundersøkelse viser at blodtrykket var signifikant redusert etter tre år i behandlingsgruppen. I denne delen av studien så man bare på de 595 pasientene der intervensjonen var vektreduksjon, og sammenliknet med like mange kontrollpersoner. Endringen i vekt på lang sikt var imidlertid svært moderat (– 0,2 kilo, mot 1,8 kilo i kontrollgruppen).
Hva forteller hjerteveggens tykkelse?
En tidligere studie har konkludert med at svær fortykkelse av venstre ventrikkelvegg (_ 30 mm) er assosiert med en sterkt forhøyet risiko for plutselig hjertedød, og at disse pasientene bør få implantert defibrillator (Lancet 2001; 357: 420–4). I en oppfølgingsstudie av 620 pasienter fikk alle målt veggtykkelsen med ultralyddopplerteknikk. I løpet av omkring fem år døde 73 pasienter, 39 av disse døde plutselig eller fikk diagnosen iskemisk hjertesykdom på dødsattesten. Blant disse hadde ti en veggtykkelse på mer enn 30 mm. Imidlertid viste det seg at andre risikofaktorer hadde større betydning enn veggtykkelsen alene. Forfatterne minner også om at de fleste pasienter som dør av hypertrofisk kardiomyopati har mindre veggtykkelse enn 30 mm, slik at disse pasientene ikke nødvendigvis har god prognose.
Hypotermi hjelper lite
Laboratorieforsøk og studier av mindre grupper pasienter har pekt mot at indusert hypotermi bedrer prognosen ved alvorlige hodeskader. I en stor, kontrollert undersøkelse viser denne seg ikke å holde stikk (N Engl J Med 2001; 344: 556–63). Halvparten av 392 pasienter ble randomisert til å kjøles ned til 33˚C innen seks timer etter skaden, og temperaturen ble holdt lav i 48 timer. Mortaliteten i de to gruppene var
27 % og 28 %. Andelen pasienter som etter seks måneder hadde svært dårlig funksjonsnivå var 57 % i begge gruppene, men så man særlig på pasienter over 45 år kom hypotermigruppen dårligst ut.
Promillesykling
I USA regner man med at i ett av tre tilfeller der en syklist over 15 år blir skadet, er han eller hun påvirket av alkohol (JAMA 2001; 285: 893–6). I en kasus-kontroll-undersøkelse har man sett på 124 syklister som ble alvorlig skadet eller døde etter en sykkelulykke, og sammenliknet disse med like mange personer som deltok i rutinekontroller. Kontrollene innebar blant annet at man undersøkte alkoholinnholdet i blodet ved hjelp av en pusteprøve. 12,9 % av undersøkelsespersonene avgav en positiv test (mer enn 0,02 g alkohol per dl blod), mot 2,9 % av kontrollpersonene. Oddsratio for alvorlig skade var 5,6 for et alkoholnivå over denne grensen, og 20,2 for mer enn 0,08 gram per dl. Andelen syklister som brukte hjem var
5 % blant de alkoholpåvirkede og 35 % blant de øvrige.
MMR-vaksine og autisme
Forekomsten av autisme er økende (BMJ 2001; 322: 460–3). Enkelte har foreslått at det kan være en sammenheng mellom denne tilstanden og bruk av vaksine mot kusma, meslinger og røde hunder (MMR). Da burde man forvente at økt bruk av vaksinen sammenfalt med insidensøkningen. En trendanalyse fra Storbritannia viser imidlertid at mens bruken av MMR-vaksinen stabiliserte seg på omkring 95 %, fortsatte økningen av autisme iblant 2–5 år gamle gutter mellom 1988 og 1993. I 1988 var insidensen åtte per 10 000 (95 % konfidensintervall 4–14), mens den i 1993 var hele 29 per 10 000 (95 % konfidensintervall 20–43).
