Pasientjournalen er et arbeidsredskap i behandlingen og skal inneholde alle relevante opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Opplysningene er ikke anonymisert og følgelig underlagt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21. Taushetsplikten er pålagt helsepersonell ut fra hensynet til pasienten og ansees som et sentralt element i tillitsforholdet mellom pasient og helsetjenesten og helsepersonellet. Pasienter forutsetter at disse opplysningene behandles med høyest mulig konfidensialitet, noe som er uforenlig med at studenter får fri tilgang ut fra hensynet til egenopplæring.
For å kunne tilsidesette taushetsplikten må det foreligge et lovregulert unntak. Det er også taushetsplikt mellom helsepersonell, men vi har et unntak for samarbeidende helsepersonell i §§ 25 og 45. Der står det at annet helsepersonell kan gis opplysninger fra journal i det omfang det er nødvendig for helsehjelpen. Det finnes ikke særskilte unntak for studenter, men studenter vil ofte delta aktivt i behandlingen av enkeltpasienter og vil dermed få den informasjon som er nødvendig for den helsehjelpen som skal gis. I andre situasjoner må det innhentes samtykke fra pasienten for å kunne benytte denne informasjonen i opplæringsøyemed, jf. § 22.
Tilgangen til taushetsbelagt informasjon er dermed svært restriktiv. Ledelsen har et ansvar for å være orientert om de rettsregler som styrer virksomheten og har et tilretteleggingsansvar for å motvirke lovbrudd.
At sykepleierstudenter leser pasientjournaler for egen interesse og læring, innebærer regelmessige lovbrudd. Kasuistikker og liknende kan imidlertid benyttes i opplæringssammenheng dersom de anonymiseres slik at pasientens identitet ikke røpes.
