I vinter avdekket Dagbladet (1) at blant annet Rikshospitalet står uten dekontaminasjonsanlegg dersom det skjer ulykker med radioaktivitet, biologiske gifter, kjemikalier eller gass i Oslo-området. Seksjonsoverlege Jan Erik Nilsen sier til avisen at forurensede pasienter derfor ikke kan slippes inn i sykehuset, mens leder for Rikshospitalets katastrofekomité, avdelingsoverlege Erik Fosse, omtaler katastrofeberedskapen som en fullkommen skandale.
Fosse mener at man gambler på at en katastrofe ikke vil skje. Han viser til at sykehusledelsen hittil ikke har hatt råd til saneringsanlegg, og at myndighetene ikke har lyttet til råd fra legene. Avdelingsoverlegen dokumenterte behovet overfor Oslo kommune for to år siden, uten at dette har ført frem.
Ligger etter Sverige
Bare to sykehus i Norge har beredskap av denne typen: Telemark sentralsjukehus, som ligger like ved Norsk Hydros industrianlegg i Grenlands-området, og Haukeland Sykehus i Bergen.
– Nasjonalt ligger vi langt etter svenskene på dette feltet, sier Arild Kovdal, leder i Norsk katastrofemedisinsk forening. Han peker på at Socialstyrelsen, tilsvarende Statens helsetilsyn, har fått på plass gass- og kjemikalieberedskap ved at politikerne har prioritert bevilgninger til dette.
Mens Ullevål sykehus bare har en vannslange med kaldt vann utendørs ved akuttmottaket, er 85 svenske akuttsykehus pålagt å bygge opp en slik beredskap. For i underkant av 70 millioner kroner er ca. 50 sykehus allerede fullt utstyrt og drillet i rutinene. Den svenske staten har betalt kjemirenseanlegg og beskyttelsesdrakter, mens sykehusene selv må betale for opplæring og trening av personellet.
– Ved Ullevål sykehus har vi problemer med utstyr selv til 200 000 kroner, sier Kovdal som til daglig er avdelingsoverlege ved AMK-avdelingen ved sykehuset.
Kartlegger trusselbildet
I Norge ligger ansvaret for operativ beredskap hos Direktoratet for sivilt beredskap, Statens strålevern, Statens institutt for folkehelse og Statens helsetilsyn. Nå har Sosial- og helsedepartementet gitt Helsetilsynet i mandat å se på deler av beredskapen i forhold til atomulykker og kjemiske katastrofer. Innen juni i år skal departementet få vurdering av tilstanden og tiltak som må gjøres.
Det som foreløpig ikke er et politisk spørsmål, kan bli det når trusselbildet og organisering er kartlagt. I høst skal Justis- og politidepartementet legge frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap, basert på det såkalte Willoch-utvalgets anbefalinger (2). Der vil industrivern, kompetansenivå og ressurssituasjonen lokalt bli vurdert, men også beredskapen ved norske sykehus blir satt på dagsordenen.
Da Willoch-utvalget leverte sin utredning høsten 2000, var en av anbefalingene å opprette et eget departement med oppgave å ta initiativ, fungere som pådriver, være koordinator og kontrollør for den nasjonale beredskapen.
Utvalget konkluderer med at beskyttelse av samfunn og sivilbefolkning er kraftig underprioritert, og viser til at Norge i dag bevilger 1,5 % av Forsvarets budsjett til sivile beredskapstiltak, mens Sverige årlig bruker 2 milliarder kroner (ca. 5 % av forsvarsbudsjettet).
