Lars Weisæth
Det mener Lars Weisæth ved Kontor for katastrofepsykiatri. Han retter oppmerksomheten mot profesjonalisering av omsorg.
– Vi ser i økende grad tendenser til at det er store forventninger til at helsevesenet skal ta seg av oppgaver som mest handler om varme og omtanke. Det er ikke gitt at helsevesenet skal ta seg av alle disse. Historisk sett er traumatisk stress preget av benekting og bagatellisering. Når det trekkes frem i lyset, får feltet en overdrevent stor oppmerksomhet. Inflasjon innen de problemområder som helsevesenet involverer seg i, kan føre til sykeliggjøring av plagsomme, men normale fenomener. Det er derfor betimelig at Helsetilsynet tar initiativ til klargjøring av feltet og ansvarsplassering. Feltet har behov for en forankring, og det vil prosjektet bidra til, mener Weisæth.
Han trekker særlig frem behovet for klargjøring med hensyn til når helseberedskap skal settes i verk. – Det er skapt et bilde av at man får mer hjelp etter hendelser som rammer mange enn hendelser som rammer få. Bildet er delvis medieskapt, men er også delvis skapt med rette, og dette kan vi ikke være bekjent av. Helsevesenet må opptre likt, uavhengig av hvor mange som rammes, sier Weisæth.
Rutinemessig intervensjon for alle som har vært utsatt for traumatiske hendelser, har han liten tro på. – Man skal ikke vente med tiltak til en eventuell sykdom har utviklet seg, men intervensjon uten vurdering av situasjon og person, vil kunne skade, tror Weisæth. Han mener allmennleger har en sentral rolle med hensyn til å se hvem som trenger hjelp etter en traumatisk hendelse.
– Vi mangler forskning innen feltet, særlig når det gjelder etterlatte, slår han fast.
