Per Christian Juvkam
– Omleggingen innebærer at legen får en noe mer tilbaketrukket rolle ved en stasjonær legevakt, mens ambulansepersonellet oftere enn før blir alene på akutte utrykninger. I tillegg vil vi få en mer aktiv bruk av ambulanse i transporten av pasienter til legevakten. Det vil stille ambulansepersonellet overfor større faglige utfordringer. Der kapasiteten er dårlig, vil økt transportvolum bli merkbart for ambulansetjenesten, sier Juvkam, som til daglig er anestesioverlege ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal.
Interkommunal legevakt vil kreve mer av ambulansetjenesten. Foto T. Sundar
– Noen steder er ambulansetjenesten ennå underdimensjonert, men i mange deler av landet skjer det en positiv utvikling. Tjenesten er imidlertid uensartet, og ikke basert på nasjonale standarder. Det er behov for faglig styring, klare ansvarslinjer og tiltak som kan gi kompetanseheving. Vi må rette oppmerksomheten mot kvalitet og kapasitet i ambulansetjenesten, sier Juvkam.
Han mener at det er svært uheldig at det ikke stilles krav om dokumentasjon av responstider, og at det ikke finnes ensartede virksomhetsdata for ambulansetjenesten.
– Det er meningsløst å stille ambisiøse krav uten å ha nok data om dagens situasjon. Dette krever et system som kan dokumentere problemstillinger, tidsfaktorer og tiltak langs hele den akuttmedisinske kjeden. Med forandringene som skjer nå, er det viktig å styrke samarbeidet mellom ambulansetjeneste, legevakt og de andre leddene i den akuttmedisinske kjeden, sier Per Christian Juvkam.
