Lov om helsepersonell

Lov av 2. juli 1999 om helsepersonell er en av fire nye helselover. Den erstatter ni helseprofesjonslover (bl.a. legeloven, fysioterapeutloven og sykepleierloven). Den nye loven skal gi et ensartet regelverk for alle kategorier personell i helsetjenesten. Loven inneholder en del nye bestemmelser. Det er oppstått behov for en kommentarbok som kan utdype og konkretisere det nye regelverket.

Forfatterne Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad er begge jurister. Begge har innehatt stillinger der de har deltatt i utformingen av den nye helsepersonelloven. Dette skulle være en meget relevant bakgrunn for å forklare regelverkets betydning og rekkevidde.

Boken starter med lovens forhistorie. Etter dette kommer bokens 13 kapitler som behandler ulike deler av loven, bl.a. krav til helsepersonells yrkesutøvelse og krav til organisering av virksomhet. Videre omtales lovreglene om taushetsplikt og opplysningsrett, opplysningsplikter (for eksempel til barnevernstjenesten), meldeplikter (for eksempel om fødsel, dødsfall, betydelig personskade) og dokumentasjonsplikt (plikt til å føre journal). Deretter kommer autorisasjon og lisens, reaksjoner ved brudd på lovens bestemmelser (for eksempel tilrettevisning og advarsel) og klageregler (for administrative reaksjoner mot helsepersonell).

Befring & Ohnstad har satt lovteksten i rammer. Etter følger kommentartekst i korte avsnitt. Sist i boken finnes praktiske lovregistre og et stikkordregister. Fremstillingen er lett å lese. Boken gir en god oversikt.

Et meget interessant kapittel er det om dokumentasjonsplikt. Her behandles bl.a. plikten til å føre journal, krav til journalens innhold, plikt til å gi pasienter innsyn i journal, og retting og sletting av journalopplysninger. Dette er temaer som den behandlende lege bør kjenne hovedpunktene i.

Befring & Ohnstads bok utkom før Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 fastsatte de mange nye forskrifter til lov om helsepersonell (bl.a. forskrift om pasientjournal). Det hadde styrket boken om omtale av forskriftene hadde vært med. Men det er et tilbakevendende forhold ved fagbokutgivelser innen den helse- og sosialadministrative sektor at stadige endringer raskt gjør fremstillingen ufullstendig.