Overflødig om fysiologi for anestesileger

I det medisinske studium har fysiologi tradisjonelt vært ett av de fire hovedfagene (ved siden av anatomi, indremedisin og kirurgi). De fleste leger har derfor ofret mye tid og krefter på å forberede seg til fysiologieksamen. Når man omsider er ferdig utdannet, er nok mye av denne kunnskapen gått i glemmeboken. I noen fag med sterk fysiologisk orientering, slik som anestesiologi, er det å vedlikeholde fysiologikunnskapene derfor en viktig del av av videre- og etterutdanningen. Dette er en del forsømt i spesialistutdanningen i anestesiologi, der man i for stor grad fokuserer på hvordan og ikke hvorfor faget utøves som man gjør.

Denne boken henvender seg til anestesiologer i den hensikt å gi en konsis presentasjon av fysiologiske prinsipper av betydning for anestesilegen. Den er tradisjonelt inndelt, på mange måter nokså lik de store klassiske lærebøkene, men svært kortfattet. Således finner man kapitler om eksitabelt vev, nervesystemet, respirasjon og sirkulasjon, de indre organer og systemfysiologi. Dessuten er det et kort kapittel om fysiologi under ekstreme betingelser. Illustrasjonene er klare og det er lettfattelige strektegninger.

Ettersom ny kunnskap kommer stadig raskere til, er det et poeng at lærebøker bør ha et visst tidløst preg og vektlegger fundamentale prinsipper som ikke forkastes etter kort tid. Den som er interessert i helt ny kunnskap får heller venne seg til å bruke Internett. Slik sett har forfatterne lyktes i å lage en lærebok som har varig verdi.

Med få unntak er det imidlertid vanskelig å se hvorfor akkurat anestesileger skulle ha spesiell nytte av denne boken. Den er i svært liten grad klinisk orientert og inneholder så godt som ingen praktiske eksempler. Dermed blir teksten en reiterering av kjent (om enn glemt) stoff. Med mindre man betrakter sine gamle lærebøker med overveldende ulyst, har ikke norske anestesileger veldig stor bruk for denne boken.