I gjennomgang av langtidsresultatene fra Rikshospitalet presenteres i Tidsskriftet nr. 3/2001 data om akutt kolektomi og ileoanal anastomose hos 31 pasienter med ulcerøs kolitt (1).
Resultatene viser at alle pasientene angir at de hadde full kontroll over avføringen, men at to brukte bleie om natten. Funnet står i kontrast til hva som i samme nummer presenteres av Johnsen og medarbeidere (2) og Larsen og medarbeidere (3) omkring dette tema. Mens avføringsfrekvens dag og natt ikke synes vesentlig forskjellig i de tre studiene, er andelen pasienter med inkontinens og bruk av bleie signifikant forskjellig i publikasjonene (2) og (3) sammenliknet med funnene til Lien & Løtveit (1). Det faktum at forfatterne (1) ikke finner inkontinens for avføring, diskuteres ikke videre, men kan tenkes å ha forskjellige forklaringer.
Metoden for innsamling av data har vært den samme i de tre undersøkelsene, og pasientene synes å ha blitt operert i den samme tidsperioden (1984 – 99). I den førstnevnte undersøkelsen (1) forekommer det et utvalg av pasienter som har returnert besvarelsen. Dette kan være en seleksjon av pasienter uten inkontinens. Teoretisk kan det også ha vært kun menn som har besvart den anonyme spørreundersøkelsen, da det i Larsen & Holes materiale (3) hos menn er halvert forekomst av lekkasje sammenliknet med kvinner, noe som ikke var tilfellet i Johnsen og medarbeideres undersøkelse (2). Mangelfull eller feil utforming av spørsmål om inkontinens i Lien & Løtveits arbeid (1) kan også ha vært årsak til de avvikende resultater. Operasjonsmetode kan ifølge litteraturen også delvis forklare noe av forskjellen (4). Et spørsmål som melder seg, er imidlertid om pasienter yngre enn 50 år operert akutt/subakutt, og derved for flertallet, med en kort preoperativ sykdomsvarighet (oftest< 1 år), har en betydelig bedre prognose hva gjelder senere kontinens? Svaret kan ha prinsipiell betydning og endre indikasjonsstillingen til kolektomi og den informasjon vi skal gi våre pasienter med ulcerøs kolitt.
