Ved Bergen Ingeniørhøyskole blir man dataingeniør etter et treårig studium. Når man etter endt studium begynner i jobb, får man en årslønn på kr 450 000. Dette er omtrent det dobbelte av lønnen til en nyutdannet lege med et seksårig universitetsstudium bak seg. Således får legen lønnstrinn 29 eller kr 236 000 i årslønn. Dette er for øvrig det samme som en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Etter mange års arbeid blir legen kanskje spesialist og overlege. Da får man lønnstrinn 52, som utgjør kr 343 000 per år. Dette er fortsatt langt lavere enn lønnen til den nyutdannede dataingeniøren på 22 år. Sistnevnte unngår også fenomener som Aksjon Riktig Takstbruk, klagesaker til Fylkeslegen og alskens annet ubehag som legene belemres med i sin hverdag. Dataingeniøren behøver heller ikke arbeide om natten eller på 1. påskedag, 2. juledag, 17. mai osv.
Selv fraråder jeg alle dyktige ungdommer å bli lege. Jeg kan på strak arm ramse opp en rekke yrker som i dag er mer attraktive enn legeyrket. Undersøkelser viser også at hele 25 % av dagens nyutdannede leger angrer på sitt yrkesvalg.
Med henvisning til foranstående har jeg følgende spørsmål til Legeforeningen:
– Vil Legeforeningen arbeide for at legenes lønninger skal komme opp på de nyutdannede dataingeniørenes lønnsnivå? Når vil dette ev. kunne skje?
– Kan legeyrket egentlig anbefales lenger? Hva er i så fall Legeforeningens begrunnelse for dette?
På forhånd mange takk for svar i denne spalte.
