Nok en gang kommer norske leger, spesielt allmennpraktikere, til å bli overrent med spørsmål om legeerklæringer.
Denne gang er det finansministerens forsøk på å redde politisk ansikt som ligger til grunn, i og med at forslaget om moms på trening i helsestudio/-institutter ikke skal gjelde grupper med såkalte definerte behov, bl.a. mennesker med kroniske sykdommer. Her er ramset opp en rekke tilstander som nærmest flertallet av det norske folk lider av – det dreier seg om revmatologiske sykdommer, hypertensjon, psykiatriske lidelser, diabetes, overvekt mv.
Skal pasientenes egne opplysninger om sykdom ligge til grunn for å slippe 1 000 kroner billigere fra årlig treningsabonnement, eller er det nok en gang pålagt norske leger å bekrefte ev. motstå maset om å bekrefte borgernes rettigheter til økonomiske ytelser pga. helsemessige tvilsomme forutsetninger?
Noen grupper er åpenbart klare og utvetydig berettiget til momsfritak pga. sin helse. Det vil imidlertid i det forslag som er fremkommet, være en enorm gråsone som vil volde problemer. Skal WHOs kriterier ligge til grunn for diagnosen hypertensjon? Eller NSAMs? Skal forebygging av diabetes på grunnlag av genetiske faktorer, vekt og lipidprofil berettige til momsfritak? Hvilken BMI-verdi skal ligge til grunn for diagnosen overvekt? Hvor mye psykiatrisk avvik skal man ha for å få momsfritak?
Kort sagt – det er ikke grenser for hva en leges hverdag skal inneholde av bortkastet tid og krefter for at politikere som i mer eller mindre panikk skyter fra hoften, skal få gjennomført sine forsetter.
Jeg synes det bør komme et klart og utvetydig nei fra legehold via Legeforeningen mot dette vrøvlete innspillet.
