Takk for en interessant kommentar! Mange av forbokstavbildene kan tolkes i forskjellige retninger, så det er fullt mulig at kunstneren kan ha tenkt på en situasjon som foreslått av Dag Gundersen da han skar sitt miniatyrtresnitt.
Det finnes også en annen versjon av T-en, blant annet gjengitt hos H.S. Francis (1) (fig 1). Her ser man tydeligere hvordan hunden henges opp, og det er ikke noen person på bildet som ser ut til å skulle bli slått. Personen med klubben står der forventningsfullt og ser på de andre som holder på med hunden. Francis tolker dette uten reservasjon som forberedelse til et eksperiment.
Figur 1 En annen versjon av T-en (1)
For den litt annerledes T-en på forsiden av Tidsskriftets nr. 7/2001 heller jeg derfor fortsatt til den oppfatning at motivet er det samme. Jeg synes det ser ut som om den ene personen drar for å heise opp hunden og er kommet så langt at han gjør fast repet til stolpen, mens den andre holder igjen hundens bakbein for å tynge den ned. Sistemann har godt driv på sin klubbe for å gi dyret det avgjørende slag.
