1 526 personer i alderen 20–28 år fra Cambridge ble invitert til studien, men bare 344 personer (23 %) ble undersøkt, bl.a. ved å forsøke å kvantifisere «stivheten» i brachialisarterien. Dette ble ansett å være et mål for mulig senere hjerte- og karsykdom.
Jo lenger ammeperioden varte, desto mindre ettergivelig var karveggen i ung voksen alder. De som ble ammet til fire måneders alder, var imidlertid ikke forskjellig fra gruppen som kun hadde fått flaskemelk. Karforandringene ble ikke forklart ved kolesterolverdier i plasma i ung voksen alder. Amming i spedbarnsalder var forbundet med redusert arteriell ettergivelighet 20 år senere.
– Barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres. Morsmelk bør gis iallfall det første leveåret. Studien får ifngen konsekvenser for norske anbefalinger, kommenterer overlege Gro Nylander ved Nasjonalt ammesenter, Kvinneklinikken, Rikshospitalet.
– Etter seks måneders alder er morsmelk særlig viktig som støtte for barnets immunsystem, som er umodent i lang tid, sier hun.
Nylander bemerker at studien er finansiert av barnematindustrien og at deltakerprosenten er lav. – Dersom det er riktig at karene blir stivere hos personer som er ammet lenge, kan trolig andre faktorer ved morsmelken oppveie denne effekten, slik at morsmelk totalt sett likevel beskytter mot hjerte- og karsykdom. En rekke studier viser at amming bidrar til lavere forekomst av fedme og diabetes og gir gunstigere lipidprofil og insulinrespons senere i livet, sier Nylander.
