Marianne Solhusløkk Höse døde brått og uventet 6.2. 2001, 33 år gammel. Hun ble rammet av en massiv lungeemboli, knapt to uker etter å ha født sitt tredje barn. Budskapet kom som et sjokk på alle som kjente henne. Det føles uvirkelig at Marianne er borte.

Marianne ble født 22.3. 1967 i Trondheim, og vokste opp sammen med foreldrene og en yngre bror. Hun gav alltid uttrykk for at oppveksten hadde vært god, og hun var svært glad i sine nærmeste. I 1986 døde moren av kreft. Dette var et hardt slag for familien, særlig for Marianne som hadde et nært forhold til moren.

Tapet av moren bidrog til at hun valgte medisinstudiet, og høsten 1986 drog hun til Berlin for å studere. Der ble vi fort en venn-innegjeng som har holdt sammen siden. Studiet ble fullført i Trondheim etter et års avbrekk med jobbing og en spennende jorden rundt-reise. Ferden gikk videre til Finnmark, med turnustjeneste i Hammerfest og Vardø, deretter som allmennpraktiker i Kautokeino og til det siste i Alta.

Ved Hammerfest sykehus møtte hun Rikard fra Stockholm som var medisinstudent. På kort tid ble de et par og fulgte hverandre i tykt og tynt, med stor kjærlighet for hverandre. Sommeren 2000 giftet de seg i Sverige. Marianne var svært glad i barn, og fikk gleden av å få tre selv, to sønner og en datter.

Som person var Marianne stille og beskjeden. Hun var ikke blant dem som fremhevet seg selv. For oss som var så heldige å bli kjent med henne, var hun en varm og nær person med omtanke for venner, familie og pasienter. Hun var lyttende, men hadde også mye på hjertet selv. Hun var arbeidssom og samvittighetsfull i jobben, og det ble mange overtidstimer på legekontoret etter endt arbeidsdag.

Familien stod på trappene til å flytte til Stockholm med håp om roligere dager og mer tid til familie og venner. Slik skulle det ikke bli for Marianne.

Tankene våre går spesielt til ektefellen Rikard, de tre små barna, faren på Orkanger og broren i Oslo. Vi er også mange andre som vil savne henne dypt. Det blir et stort tomrom etter Marianne. Vi glemmer henne aldri.

På vegne av venner, kolleger og tidligere medstudenter

Avdelingsoverlege Paul F. Forstrønen (f. 1935) ved Akutt Mottak, inkl. AMK-sentralen, ved Haukeland Sykehus, har fått Kongens fortjenestmedalje i gull for langvarig og betydelig innsats for norsk medisin og beredskapstiltak innen helsetjenesten.

Paul F. Forstrønen har i mange år vært sterkt engasjert i akuttmedisin, medisinsk kommunikasjon og helseberedskap. Han har vært en pådriver for utvikling av tidsmessig og moderne kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten, slik at akutt syke og skadede blir sikret rask og riktig hjelp. Han er hovedarkitekten bak den såkalte Hordalands-modellen. For helsetjenestens vedkommende har modellen to viktige kommunikasjonsveier. Den ene veien går fra lokale legevaktsentraler og inn til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Den andre går fra AMK-sentral til AMK-sentral, sykehusene imellom. I 1989 vedtok Stortinget at Hordalands-modellens prinsipper skulle legges til grunn for utbyggingen av nødmeldetjenesten i hele landet.

Overlege ved Medisinsk avdeling ved Haukeland Sykehus, professor dr.med. Claus Ola Solberg (f. 1931) er utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for forskning og praksis i infeksjonsmedisin og for innsats for å fremme best mulig nasjonal behandling og forebygging av infeksjonssykdommer.

Claus Ola Solberg nyter internasjonal anerkjennelse som forsker. Særlig har hans forskning innen sykehusinfeksjoner, hvite blodcellers betydning i forsvaret mot infeksjoner og behandling av meningokokksykdommen vakt internasjonal oppsikt. Solberg har blant annet helt siden begynnelsen av 1960-årene vært en foregangsmann med hensyn til å kartlegge hvordan sykehusinfeksjoner oppstår og hvordan de med enkle tiltak kan forebygges.

Sammen med sine medarbeidere har Claus Ola Solberg også utviklet metoder for å måle de hvite blodcellenes funksjon i forsvaret mot infeksjoner, og vist at en rekke medikamenter og sykdommer kan redusere funksjonene og forverre forløpet av infeksjonssykdommer.