Rådet for legetikk har fra en pasient mottatt en klage på innkalling til undersøkelse på en poliklinikk ved et undervisningssykehus. Pasienten hadde anfallsvise plager. Det var viktig for henne å ha ro rundt undersøkelsen, og hun så seg ikke i stand til å kunne gjennomføre en undersøkelse av den varighet som ble skissert i innkallingsbrevet fra den aktuelle poliklinikk. I dette brevet står det:
”Undersøkelsen kan ta lang tid da det vil være 2 – 3 medisinerstudenter tilstede, og du må derfor beregne 2 til 3 timer.”
Pasienten forsøkte å få kontakt med avdelingens ansvarlige leder og nestleder per telefon. Dette lyktes ikke. Av hjelpepersonell følte hun seg avvist, idet hun angivelig ble forklart ”at legestudenter også må få anledning til å lære”.
Rådet har tidligere uttalt seg om dette temaet, på bakgrunn av en sak om undervisning på gynekologiske pasienter i narkose uten at samtykke var innhentet (1). Det heter her:
”Rådet for legeetikk mener at alle former for medvirkning ved undervisning i medisinske fag må bygge på fullt informert samtykke. Dette må gjelde enten vedkommende er en frisk person eller en pasient, uansett hvilken type undervisning det er snakk om, uansett hvilket organsystem det er snakk om og enten pasienten er bevisst eller ubevisst.”
Rådet mente videre at informasjon om deltakelse i undervisning i alminnelighet burde skje i to trinn: ”Første trinn er at alle pasienter som skal innlegges eller vurderes på poliklinikken på undervisningssykehusene, må motta informasjon om at de kan bli spurt om å delta i undervisning. Informasjonen bør inneholde en grundig fremstilling av hvor viktig det er at nye generasjoner helsearbeidere får tilstrekkelig praktisk opplæring. Andre trinn er at det forut for den aktuelle undervisning kommer en individuell forespørsel til pasienten. Forespørselen må inneholde forklaring om hva som skal skje med beskrivelse av situasjonen, hva som skal undersøkes og antall studenter. Eventuelt kan studentene presenteres for pasienten. Pasientene må i denne fase ha en reell mulighet for å nekte uten at dette skal ha konsekvenser for behandlingen av pasienten for øvrig”. Videre heter det: ”Rådet er klar over at det beskrevne system kan oppfattes som tidkrevende av mange kliniske lærere, men vil hevde at det er nødvendig å bruke tid for å opprettholde full tillit mellom pasienter og sykehus når det gjelder undervisning. En slik tillit er også absolutt nødvendig for å gi studentene en fullgod utdanning.”
Den aktuelle sak viser at Rådets uttalelse fra 1993 fortsatt er meget aktuell. Dette gjelder kanskje særlig fordi stadig mer av undervisningen nå foregår ved poliklinikkene. Det er viktig at innkallingsbrevet inneholder informasjon som omtalt over. Med god informasjon vil de aller fleste pasienter være villige til å delta i undervisningen. Pasienten må imidlertid også få vite at det er anledning til å reservere seg mot å delta i undervisningen, og at dette ikke skal ha konsekvenser for undersøkelse og behandling.
Rådet for legeetikk vil be samtlige avdelinger og poliklinikker om å gjennomgå og ev. ajourføre sine rutiner for bruk av pasienter i undervisning. Rådet anbefaler at det allerede i innkallingsbrevet gjøres oppmerksom på at det er frivillig å delta i slik undervisning.
