Den rettsmedisinske kommisjon skal godkjenne avgitte erklæringer i straffesaker og være garantist for at sakkyndige erklæringer holder nasjonal standard. Den gjør at patologer og psykiatrisk sakkyndige står mindre fri vis-à-vis retten i sine sakkyndigoppdrag, på grunn av overprøvingen fra kommisjonen. I sivile saker har man ikke noe tilsvarende overprøvingsorgan.
– Det er sjelden bemerkninger fra kommisjonen, men vi trenger uttalelsen derfra som en slags sensor, har etterforskeren av den såkalte Bærum-saken, politijurist Knut Skavang, uttalt til Tidsskriftet (1).
En uformell rundspørring i Legenes hus viser liten kunnskap om virksomheten til dette særnorske organet som ble opprettet så langt tilbake som i 1900 (2, 3).
Kontrollfunksjon
Den rettsmedisinske kommisjon består av seks medlemmer oppnevnt av Justis- og politidepartementet for fem år om gangen. Kommisjonen er todelt: alminnelige gruppe og psykiatrisk gruppe. Hver gruppe har vara-representanter og et panel av faste ekstraordinære medlemmer som dekker 15 medisinske fagområder.
Kommisjonen skal ha veiledende funksjon overfor de sakkyndige, men er først og fremst kontrollerende ved at den gjennomgår de innkomne erklæringer og uttalelser. Finner den mangler, skal den gjøre påtalemyndigheten oppmerksom på det og eventuelt pålegge de sakkyndige å avgi tilleggserklæring innen en passende frist.
Avsenderen er ikke bare den sakkyndige selv. Også påtalemyndigheten eller forsvareren, og i noen få tilfeller retten, krever erklæringer forelagt Den rettsmedisinske kommisjon. Det hender også at kommisjonen, ved formannen eller et medlem, møter i retten og forklarer seg om kommisjonens vurdering av de sakkyndiges erklæringer.
Sterk økning
De sakkyndige har innsendingsplikt for fullstendige rettspsykiatriske undersøkelser, men det foreligger ingen dokumentasjon på om plikten etterleves. Når det gjelder sakkyndighetserklæringer om seksuelle overgrep og voldsofferundersøkelser, er det betydelig geografisk variasjon med hensyn til innsendelser og rutiner for dette.
Ifølge Rognum-utvalgets utredning (2) er kommisjonens rådgivende virksomhet begrenset. Det skyldes den dramatiske økningen av saker. I 1975 var det 925 enkeltsaker i alminnelig gruppe og 89 i rettspsykiatri. I 1985 var de tilsvarende tall økt til 2 285 og 177, mens alminnelig gruppe behandlet 3 149 enkeltsaker og psykiatrisk gruppe 319 saker i 1998.
Det foreligger ikke årsberetning fra begge gruppene lenger enn til 1998. Men ifølge tall som er oppgitt i Rognum-utvalgets innstilling, fortsetter økningen. For 2000 vil antall saker bli ca. 4 000 for alminnelig gruppe, med bemerkninger til ca. 300. Psykiatrisk gruppe hadde 407 saker, med bemerkninger til 153 av dem.
Det er altså forskjell i antall bemerkninger fra kommisjonen. I ca. 30 % av sakene fra 1998 hadde psykiatrisk gruppe bemerkninger, mens alminnelig gruppe hadde bemerkninger til ca. 10 % av sakene. Disse bestod i påpekte mangler ved undersøkelsen, innvendinger til saksbehandlingen eller til den sakkyndiges vurderinger. I 45 saker førte henvendelsen fra kommisjonens alminnelige gruppe til at rekvirerende myndighet innhentet tilleggsuttalelse fra sakkyndige.
Undersøker flere levende
Også sakstypene forelagt Den rettsmedisinske kommisjon har endret seg. Før 1990 var det praktisk talt bare resultatet av likundersøkelser som ble innsendt til kommisjonens alminnelige gruppe, mens undersøkelser av levende øker: Fra 11 saker som gjaldt likundersøkelse i 1994 til 1 699 i 1999. Av disse skulle kommisjonen vurdere 198 tilfeller vedrørende overgrep og 1 501 rettstoksikologiske sakkyndigrapporter.
Rognum-utvalget mener det har sammenheng med Liland-saken, Bjugn-saken, mfl. at klinisk undersøkelse av kvinner i voldtektssaker, barn i overgrepssaker og vurdering av analyseresultater i veitrafikksaker utgjør en stadig større gruppe. Det samme gjelder unge menn i voldssaker og sakkyndige uttalelser fra klinikere i forbindelse med etterforskning av uventede dødsfall i sykehus.
Nye problemstillinger
Også psykiatrisk gruppe mottar nå erklæringer om andre typer problemstillinger enn tidligere, for eksempel metoder for bedømmelse av gjentakelsesrisiko, vurdering av påliteligheten av løgndetektor og av vitnetroverdighet.
Psykiatrisk gruppe avgav 308 erklæringer i 1999. To år tidligere ble diagnoseklassifikasjonssystemet ICD-10 innført når personer blir beskrevet og vurdert. Samtidig skal Den rettsmedisinske kommisjon vurdere erklæringene opp mot juridiske begreper. Brorparten av erklæringene som forelegges kommisjonen konkluderer «tilregnelig, men med sjelsevnediagnostikk som kan hjemle sikringsdom». I 1999 konkluderte 61 erklæringer med «utilregnelig (sinnssyk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket)», hvorav 35 førte til avsagt sikringsdom. Av 207 konklusjoner om tilregnelighet forelagt kommisjonen førte 25 til avsagte dommer på ubetinget fengsel og sikring. 42 av 267 personerklæringer gjaldt spørsmål om forlengelse av sikring.
fakta
– Den rettsmedisinske kommisjon ledes av Bjørnar Olaisen, professor II ved Rettsmedisinsk institutt, Universitetet i Oslo. Olaisen er også leder for alminnelig gruppe, mens psykiatrisk gruppe ledes av Randi Rosenqvist, overlege ved Regional sikkerhetsavdeling, Aker sykehus.
– Øvrige medlemmer i alminnelig gruppe: Olav Anton Haugen, professor ved Institutt for morfologi, NTNU, Regionsykehuset i Trondheim og Sidsel Rogde, professor i rettsmedisin, Universitetet i Tromsø. Varamedlemmer: professor emeritus Erik Enger, professor Torleiv Ole Rognum og professor Inge Morild.
– Psykiatrisk gruppe: Kjell Noreik, professor, Seksjon for sosialmedisin, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo og Odd Marius Herder, fylkeslege i Nordland. Varamedlemmer: politilege Stein E. Ikdahl, psykiater Andreas Hamnes og avdelingsoverlege Hans-Gustav Theodor.
– Kontaktpersoner i Justis- og politidepartementet: Ann Torill Døvre, byråsjef i Sivilavdelingen, tlf. 22 24 56 65 og rådgiver Tone Marit Stensrud, tlf. 22 24 54 35.
– For alminnelig gruppe ivaretar en deltidsansatt sekretær det vesentlige av administrative funksjoner. Sekretæren er samlokalisert med kommisjonsleder Bjørnar Olaisen utenfor Justisdepartementet, for tiden på Lovund i Nordland (4), tlf. 75 09 19 00.
