1. januar 2002 tiltrer Magne Nylenna jobben som Legeforeningens øverste administrative leder etter Harry Martin Svabø. Innen avgjørelsen falt om å tilsette Tidsskriftets redaktør, har Legeforeningens sentralstyret sett anledningen til å klargjøre rollefordelingen mellom fagforeningens valgte organer og sekretariatets funksjon som premissleverandør, blant annet ved å utarbeide instruks for generalsekretærens oppgaver og plikter i forhold til sentralstyre og landsstyre.
Fremdriftsplan fulgt
Et utvalg bestående av Hans Petter Aarseth, Anette Fosse og Sverre Strand la i juni 2000 frem en rapport (1), der de gjennomgikk ledelsesforholdene i Legeforeningen, sammenliknet forholdene med andre fagforeninger i inn- og utland, og vurderte hvilke kvalifikasjonskrav de mente var vesentlige å stille til generalsekretærstillingen.
Et rekrutteringsutvalg ble nedsatt før jul i fjor. Det bestod av tre sentralstyremedlemmer, sekretær og to observatører fra de ansatte i Legenes hus. Et eksternt konsulentfirma har også vært engasjert.
En idégruppe med personer som har god oversikt over kandidater som har utmerket seg i tråd med ønsket kompetanseprofil, kom sammen på et tidlig tidspunkt og endte opp med 60 navn.
Etter gjentatte silinger stod rekrutteringsutvalget igjen med 16 kandidater. 11 personer ble kontaktet av den eksterne konsulenten. Noen avslo straks å være med videre. En viss misnøye med at det var for få kvinner på listen, førte til ytterligere aktivitet hos rekrutteringsutvalget og konsulentfirmaet. Alle ble lovt full konfidensialitet inntil kandidaturet ble bekreftet.
Fra ni til tre kandidater
Ved årsskiftet var det tid for annonsering og bred redaksjonell omtale i Tidsskriftet, for å mobilisere potensielle søkere utover bruttolisten (2). Sju søknader kom inn. Tre av søkerne presiserte at de ikke ønsket at deres navn ble kjent for oppdragsgiveren.
Etter rekrutteringsutvalgets vurdering gjenstod ni navn. Disse ble innkalt til førstegangsintervju med konsulentfirmaet. Fire kandidater, både kvinner og menn, pekte seg ut til annengangsintervju med rekrutteringsutvalget.
Til slutt gjenstod tre personer, som alle bekreftet sitt kandidatur. Omhyggelig referansekontroll ble foretatt og personrapporter ble utarbeidet. I intervjuene med rekrutteringsutvalget satte alle tre som vilkår å få være anonyme, med mindre de ble innstilt som nummer en. Samtidig meddelte de tre at de var tilfredse med rekrutteringsprosedyren, blant annet ved at deres personvern var godt ivaretatt. Oppsigelsesklausul og ansettelsesform ble drøftet med alle tre.
Ved påsketider fikk rekrutteringsutvalget tilslutning fra sentralstyret om å legge frem innstilling allerede i mai, istedenfor i juni som tidligere anslått. Begrunnelsen var ryktedannelsen og presset på de aktuelle kandidatene.
Ansettelsen stod på sentralstyrets sakskart 10. mai. Klokken 18 var ansettelsen et faktum, etter mer enn seks timers saksbehandling.
Til daglig skal Magne Nylenna være leder for om lag 100 ansatte i Legenes hus og ha administrativt ansvar for over 20 000 medlemmer i Legeforeningen. Foto K. Ronge
Fallskjerm
Den lange behandlingstiden skyldtes ikke tvil om at Magne Nylenna var rett person, men at sentralstyret trengte en grundig gjennomgang av hele prosessen, som var blitt mer lukket underveis enn opprinnelig forutsatt. Tidsskriftet er kjent med at enkelte sentralstyremedlemmer hadde opplevd hemmeligholdet som noe ubehagelig. Til gjengjeld var styret enige om at de hadde såpass gode kandidater at de befant seg i en luksussituasjon.
I samme møte, 10. mai, gav sentralstyret tilslutning til ny instruks for stillingen som generalsekretær. I Magne Nylennas ansettelsesvilkår fremgår det at stillingen er fast, men med etterlønnsavtale hvis såkalt påtvunget fratreden blir aktuelt. Den påtroppende generalsekretærens fallskjerm utgjør 18 måneders lønn.
