Gjennom foredrag og postere ble det presentert forskningsresultater, organisasjons- og ledelseslære, kvalitetsindikatorer, samt egne erfaringer fra kvalitetsutvikling. Temaene var kvalitetsforbedring og helsetjenestereform, hvordan kombinere klinisk forbedring med kunnskapsbasert medisin, hvordan måle for å lære, forbedring gjennom utdanning og pasientene som likeverdige medspillere.
Innsyn mot Piazza Maggiore i Bologna i Nord-Italia som var stedet for konferansen om kvalitetsutvikling i helsetjenesten. Foto A. Fredriksen
Erfaringer
Britene holdt flere interessante foredrag, bl.a. om deres erfaringer etter omorganiseringen av helseforvaltningen og den nye giv i den offentlige helsetjenesten, National Health Service (NHS) (1). Dr. Aidan Halligan, som er Director of Clinical Governance for NHS, redegjorde nærmere for begrepet clinical governance. Han la vekt på stikkordene teamarbeid, ledelse, systembevissthet, eierskap og kommunikasjon, og mente at disse prinsippene nå er i ferd med å omsettes i praktiske handlinger, med gode resultater.
Dr. Linda Patterson, direktør for den nyopprettede tilsynsmyndigheten Commission for Health Improvement (CHI), redegjorde for etatens erfaringer etter ett års drift. Hun understreket at etatens formål er kvalitetsforbedring, ikke å straffe individer. Stikkord var: ikke inspeksjon for inspeksjonens skyld, kontinuerlig kvalitetsforbedring, fremheving av god praksis, forbedring av dårlige prestasjoner. Disse holdningene er også uttrykt i det britiske helsedepartementets dokument An organisation with a memory (2).
Blant andre foredragsholdere var Dr. Donald M. Berwick, sjef for Institute for Health Care Improvement i USA, som har samarbeidet med Legeforeningen om å organisere de såkalte gjennombruddsprosjektene (3, 4). I sitt avslutningsforedrag tok Berwick utgangspunkt i en rapport fra de amerikanske helsemyndighetene som bl.a. fastslo at mellom 44 000 og 98 000 amerikanere dør hvert år som følge av skader påført under medisinsk behandling (5). Han fremholdt at de fleste skadene skyldes systemfeil. Som rettesnor for arbeidet videre henviste han til den ferske rapporten Crossing the quality chasm (6). Der settes det opp seks dimensjoner eller målsettinger å strekke seg etter, bl.a. sikkerhet, effektivitet, pasientfokus og likhet. Rapporten vil være veiledende for kvalitetsutviklingarbeidet i amerikansk helsetjeneste.
Skole for kvalitetsforbedring
Legeforeningens visegeneralsekretær Hans Asbjørn Holm, Dag Hofoss fra Stiftelse for helsetjenesteforskning og professor Paul Batalden fra Institute for Healthcare Improvement, USA, arrangerte et dagskurs om hvordan man skal komme i gang med kvalitetsforbedring. Deltakerne ble invitert til å stifte av Den europeiske skole for kvalitetsforbedring i helsetjenesten.
Det var mange norske bidragsytere blant foredragsholderne. Blant annet redegjorde Hans Flaatten og Guttorm Brattebø fra Haukeland Sykehus om sine erfaringer med kvalitetsforbedring ved gjennombruddsmetoden (3, 4).
– Audun Fredriksen, Helsepolitisk avdeling. Legeforeningen
