Nettverksbasert omsorg er en naturlig oppfølger av rådgivningsgruppene. Slik illustrerer prosjektleder Ann Bøhler virksomheten i Buskerud for å bedre tilbudet til livstruende syke. Tegning A. Bøhler
Hver av gruppene består av 8–14 medlemmer fra ulike profesjoner. De møtes regelmessig på dagtid, og vervene finansieres av kommunen.
– For hver kreftpasient som dør, er gjennomsnittlig 15 mennesker direkte involvert: nære pårørende, arbeidskolleger, skoleklasser og helsepersonell. I tillegg til kreftpasienter finnes det andre pasienter med kroniske sykdommer som trenger hjelp fra ulike instanser når livet går mot slutten. Rådgivningsgruppene er opprettet for å bedre tilbudet, sier Ann Bøhler.
Kompetanseheving
I perioden 1998–2000 ledet Bøhler prosjektet Oppretting av rådgivningsgrupper i Buskerud, finansiert av Helse og rehabilitering og Den Norske Kreftforening.
Rådgivningsgruppene involverer til sammen 350 personer. Gruppene skal gi råd om hvordan kommunale rutiner kan forbedres, men også drøfting av enkeltfamilier kan være aktuelt dersom situasjonen er ekstra komplisert. Å legge til rette for at flere kan dø hjemme, er en prioritert oppgave.
Blant tiltakene som allerede er etablert, nevner Bøhler tverrfaglig skolering i palliativ omsorg, et bli-god-nabo-kurs og årlige arrangementer for skoleelever der helsepersonell, lærere og prester samarbeider tett. De kommunale rådgivningsgruppene kjennetegnes av kontinuerlig innsats for å øke kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen lindrende behandling, pleie og omsorg.
– Før prosjektet kom i gang i Buskerud fantes det to rådgivningsgrupper ved sykehusene i fylket og to i kommunene Modum og Øvre Eiker. Dette var mye takket være ildsjeler som allmennlege Sten Erik Hessling, sier Bøhler. Hun understreker at politisk og administrativ forankring er nødvendig, hvis ikke ildsjelene skal brenne seg ut. – Det er opp til lokalpolitikerne å prioritere penger til rådgivningsgruppene, sier Bøhler. Rådgivningsgrupper som er bygd opp etter samme modell som de kommunale, finnes også ved flere av landets sykehus.
For å sikre faglig støtte etter at prosjektperioden gikk ut i 2000, ble det opprettet en tverrfaglig fylkesrådgivningsgruppe, kalt Omsorgsrådet i Buskerud. Rådet fungerer som støtteapparat for rådgivningsgruppene, både ved sykehusene i fylket og i kommunene. Omsorgsrådet arrangerer også årlige seminarer, som er tellende for spesialistutdanningen i allmennmedisin.
Etterspurt nettverk
Siden august 2000 har Buskerud fylkeskommune fulgt opp prosjektet ved å bevilge penger til prosjektet Nettverksbasert kreftomsorg. Anbefalingene fra Livshjelputvalget (1) er retningsgivende for innhold og organisering.
– Målet er å sikre oppfølging uavhengig av pasientens forflytning mellom forvaltningsnivåene. Hele perspektivet i omsorgsarbeidet inngår i prosjektet: fra mistanke om sykdom til behandling og rehabilitering, og lindrende omsorg i sluttfasen, sier prosjektleder Ann Bøhler. Hun treffes på e-postadressen:anb@kreft.no
